Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 8. Forskjellig sammensetning av kapitalene i de forskjellige produksjonsgrener og den derav følgende forskjell i profittratene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forskjellig sammensetning av kapitalene 133
fitten selv alltid av hvorvidt disse verdisvingninger fører til at en
større eller mindre mengde arbeide kan settes i virksomhet med
den samme kapital. Altså av hvorvidt en øket eller forringet
mengde merverdi kan produseres ved uforandret merverdirate. Så
langt fra å motsi verdiloven eller å danne en undtagelse fra den,
er denne tilsynelatende undtagelse i virkeligheten bare et særegent
tilfelle innenfor rammen av den almindelige lovmessighet.
I tredje kapitel viste det sig, at selv om arbeidets utbytnings-
grad forblir uforandret, kan profittraten stige eller falle som følge
av forhold som endrer verdien av den konstante kapital eller om-
slagstiden. Derav følger uten videre at profittratene i to produk-
sjonsområder må være forskjellige, når omslagstiden eller verdi-
forholdet mellem konstant og variabel kapital under ellers like
forhold er forskjellige. Hvad vi tidligere behandlet som forandrin-
ger innenfor en enkelt kapital fra det ene tidspunkt til det annet,
opfatter vi her som forskjeller mellem bedrifter i forskjellige pro-
duksjonsgrener.
I denne forbindelse er det nødvendig å undersøke: 1. kapita-
lens forskjellige organiske sammensetning og 2. forskjellen i om-
slagstid. :
- Det er selvsagt forutsetningen for hele denne undersøkelse, at
vi med kapitalens sammensetning eller omslag i en bestemt pro-
duksjonsgren, alltid mener det gjennemsnittlige normalforhold i
vedkommende produksjonsgren, og at der i det hele alltid er tale
om gjennemsnittet på et eller annet område, ikke om tilfeldige for-
skjelligheter mellem enkelte kapitaler.
Da vi videre forutsetter at merverdiens rate og arbeidsdagen,
og som følge derav også arbeidslønnen, er konstant, så svarer en
bestemt variabel kapital til en bestemt mengde arbeidskraft, og
derfor også til en bestemt mengde utført arbeide. Den variable
kapital gjør altså her tjeneste som indeks for den arbeidsmengde
som en bestemt kapital setter i bevegelse, hvilket for øvrig alltid
er tilfelle når arbeidslønnen er gitt. Enhver forskjell i størrelsen
av den anvendte variable kapital tjener derfor også som indeks for
tilsvarende forskjeller i de anvendte arbeidsmengder.
Med kapitalens sammensetning forstår vi, som vi allerede har
påpekt i første bok, forholdet mellem dens aktive og dens passive
bestanddeler, den variable og den konstante kapital. Her kommer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
