Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 10. Utligningen av den almindelige profittrate gjennem konkurransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utligningen av profittraten 163
het det samfundsmessige behov, hvilket her alltid betyr det beta-
lingsdyktige behov, som innenfor visse grenser kan opta større
varemengder. Stiger markedsverdien, så faller det samfundsmessige
behov og samfundet optar mindre varemengder. Mens derfor efter-
spørsel og tilførsel regulerer markedsprisene, eller snarere avvikel-
sene fra markedsverdiene, så regulerer på den annen side markeds-
verdiene forholdet mellem efterspørsel og tilførsel, eller det cen-
trum hvorom markedsprisene svinger.
Ser man nærmere på saken, så finner man at de samme betin-
gelser som gjelder for den enkelte vares verdi, også gjelder for en
hel varearts samlede verdi. Den kapitalistiske produksjon er efter
sitt vesen masseproduksjon. I større eller mindre utstrekning gjel-
der dette også for de mindre utviklede produksjonsmåter, i det min-
ste for de viktigste varers vedkommende, som også under før-kapi-
talistiske forhold, om enn i mindre målestokk, produseres som sam-
fundsmessige produkter. Produksjonen er her delt mellem mange
små produsenter, hvis produkter samles og bringes på markedet i
større mengder av de forholdsvis få handelskapitalister, som kan
formidle salget av en hel produksjonsgrens produkter eller iallfall
en betydelig del av produktene.
I forbigående bemerket avhenger det samfundsmessige behov,
eller rettere det behov som regulerer efterspørselen, vesentlig av
forholdet mellem de forskjellige klasser og deres økonomiske stil-
ling. D. v. s. i første rekke av forholdet mellem arbeidslønnen og
den samlede merverdi, og dernest av forholdet mellem merverdiens
forskjellige deler: profitt, renter, grunnrente, skatter o. s. v. Her
viser det sig på ny at forholdet mellem tilbud og efterspørsel ikke
forklarer noe som helst, før man kjenner det grunnlag hvorpå
dette forhold utspiller sig.
Både varer og penger er enheter av bytteverdi og bruksverdi,
men ved kjøp og salg fordeles disse motsatte egenskaper, slik at
varen representerer bruksverdien og pengene bytteverdien. At va-
ren har bruksverdi og altså tilfredsstiller et samfundsmessig behov,
var den ene forutsetning for salget. Den annen var, at det arbeide
som varen inneholder representerer samfundsmessig nødvendig ar-
beide, slik at varenes individuelle verdi — og derfor også salgs-
prisen, som under disse forutsetninger er lik verdien — svarer til
dens samfundsmessige verdi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
