- Project Runeberg -  Kapitalen / III. Den kapitalistiske produksjonsprosess som helhet. Del 1-2 /
167

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 10. Utligningen av den almindelige profittrate gjennem konkurransen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Utligningen av profittraten 167

de samme som om varemengden vekslet, mens behovet forblev
uforandret. Endelig kan både tilførsel og efterspørsel veksle enten
i motsatt eller i samme retning.

Den egentlige vanskelighet ved å gi en almindelig definisjon
av tilførsel og av efterspørsel er at slike definisjoner synes å løpe
i ring. La oss først se på tilførselen, de varer som foreligger på
markedet og de som kan føres til markedet. For ikke å bli be-
byrdet med nytteløse detaljer, tenker vi her på den samlede årlige
produksjon i hvert produksjonsområde og ser samtidig bort fra at
det kan foreligge en større eller mindre mulighet for å lagre de
forskjellige varer, la oss si med henblikk på neste års forbruk.

Den årlige produksjon av hver vareart finner først og
fremst sitt uttrykk i en bestemt mengde varer. Vi har her ikke bare
med bruksverdier å gjøre, som tilfredsstiller menneskelige behov,
men disse bruksverdier foreligger også i bestemte mengder. Dess-
uten har disse varemengder bestemte markedsverdier som svarer til
summen av de enkelte varers markedsverdier. Der finnes ingen
nødvendig sammenheng mellem omfanget av de varemengder som
foreligger og den samlede markedsverdi, idet enkelte varesorter
kan være av høi verdi, andre av liten verdi, slik at en gitt verdi-
sum svarer til meget forskjellige varemengder. Mellem den mengde
varer av en bestemt art som finnes på markedet og markedsverdien
av hele denne varemengde finnes bare en sammenheng, den nemlig,
at på grunnlag av en gitt produktivitet er en bestemt mengde
samfundsmessig arbeidstid nødvendig for å fremstille en bestemt
mengde av denne vareart. Dette forhold er ytterst forskjellig i de
forskjellige produksjonsområder, og det foreligger ingen sammen-
heng mellem den vareverdi som det gir uttrykk for og varens nytte
eller bruksverdiens art. Når alle andre forhold er de samme, vil ar-
beidstiden være proporsjonal med den mengde varer av en bestemt
art som produseres. Hvis en bestemt vare tilfredsstiller samfunds-
messige behov og er produsert med henblikk på dette behov, så må
den også betales. Da vi forutsetter vareproduksjon og arbeidsdeling
så kjøper samfundet i virkeligheten ikke bare varene, men sam-
tidig også en tilsvarende mengde av den arbeidstid som står til
samfundets rådighet. Den del av samfundets medlemmer som an-
vender sitt arbeide til å produsere denne bestemte vare, må få en
godtgjørelse gjennem annet samfundsmessig arbeide, i form av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 14:18:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/3-12/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free