Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 10. Utligningen av den almindelige profittrate gjennem konkurransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utligningen av profittraten 169
begge formål. Der er altså efterspørsel efter disse varer både fra
produsentene — som her er kapitalister, da vi forutsetter at pro-
duksjonsmidlene har antatt karakter av kapital — og fra forbruk-
erne. Det synes som om denne efterspørsel svarer til en bestemt
mengde samfundsmessige behov, som igjen tilsvarer en bestemt
mengde samfundsmessig produksjon i de forskjellige produksjons-
områder. Skal tekstilindustrien fortsette sin årlige reproduksjon
i en gitt målestokk og dessuten utvide produksjonen på grunnlag
av det økende behov og den årlige akkumulasjon av kapital, så
kreves det også under ellers uforandrede forhold, en stadig økende
produksjon av bomull. På tilsvarende måte med livsmidlene. Ar-
beiderklassen må i det minste kunne kjøpe den samme mengde
livsmidler på markedet — kanskje anderledes fordelt mellem de for-
skjellige varearter — hvis den skal oprettholde sin gjennemsnittlige
levestandard. I betraktning av befolkningens årlige vekst må denne
mengde livsmidler øke, og med større eller mindre modifikasjoner
gjelder det samme også for de øvrige samfundsklasser.
Det synes altså som om der alltid foreligger en bestemt mengde
samfundsmessige behov som venter å finne en bestemt mengde
varer på markedet. Men i virkeligheten er omfanget av disse be-
hov elastisk og svingende. Var livsmidlene billigere eller penge-
lønnen høiere vilde arbeiderne kjøpe flere varer, og et øket «sam-
fundsmessig behov» for de forskjellige varesorter vilde gjøre sig
gjeldende — helt bortsett fra den arbeidsløse og nødlidende del
av befolkningen, hvis efterspørsel endog ligger under de snevreste
grenser for de rent fysiske behov. Var på den annen side f. eks.
bomullen billigere, så vilde kapitalistenes efterspørsel efter bomull
øke og mer kapital vilde søke hen til bomullsindustrien. I denne
forbindelse må man ikke glemme at kapitalistene representerer
det produktive forbruk og at merverdien er produksjonens egent-
lige formål, slik at de bare produserer varer med dette formål
for øie. På den annen side hindrer dette ikke, at når kapitalisten
optrer på markedet som kjøper av bomull, så representerer han også
behovet for bomull, likesom det også er ganske likegyldig for bom-
ullsprodusenten om kjøperen vil bruke den til å produsere
klær eller skytebomull eller om han har tenkt å la verden stoppe
ørene til med den. Riktignok har dette betydning for den måte
hvorpå han er kjøper. Hans behov for bomull er vesentlig modi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
