Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Loven om profittratens fallende tendens - 15. Utfoldelse av lovens indre motsetninger - I. I sin almindelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utfoldelse av lovens indre motsetninger 43
senter utkonkurreres. Derved påskyndes også akkumulasjonen,
uaktet akkumulasjonens rate faller med profittraten.
På den annen side hemmer profittratens fall dannelsen av nye
selvstendige kapitaler, idet profittraten er den kapitalistiske pro-
duksjons drivende kraft, ganske som profitt er dens eneste for-
mål. Den fallende profittrate synes derfor å true den videre ut-
vikling av den kapitalistiske produksjonsprosess. Den er en med-
virkende årsak til overproduksjon, spekulasjon, kriser, og over-
flødig kapital ved siden av arbeidsløs befolkning. De økonomer som
anser den kapitalistiske produksjonsmåte som den eneste og evig-
varende, som Ricardo gjør det, føler at denne produksjonsmåte her
har skapt en grense for sin egen utvikling, og gir derfor naturen
selv ansvaret og ikke produksjonsmåten.* Den viktigste årsak til
1 Ifølge Ricardo må jordens avkastning avta relativt, selv om den
stiger absolutt, med hver økning av kapitalinnskuddet og arbeidsmengden
pr. areal-enhet jord, slik at naturen selv hindrer at utbyttet vokser i over-
ensstemmelse med det stadig økende kapitalinnskudd og den voksende ar-
beidsydelse i denne produksjonsgren. På tilsvarende måte faller utbyttet
pr. arbeidsenhet, når man øker den mengde arbeidskraft som anvendes til
å bearbeide en bestemt mengde produksjonsmidler, likesom utbyttet relativt
faller pr. kapitalenhet, når en stadig økende kapital pr. enhet arbeidskraft
investeres i et industrielt anlegg. Som følge derav må profittraten stadig
falle under forløpet av den hurtige tekniske utvikling og den stadige vekst
av investert kapital som kjennetegner den kapitalistiske produksjonsmåte.
I sjette del av 3dje bok påviser Marx at der ikke finnes noen slik absolutt
grense for Økningen av jordens avkastning. På ethvert gitt teknisk ut-
viklingstrin vil der i enhver produksjonsgren, derfor også i landbruket, fin-
nes et bestemt forhold mellem investert kapital og arbeidsmengde som gir
de gunstigste resultater. Men dette forhold endres med den tekniske ut-
vikling, som pågår stadig hurtigere med den kapitalistiske produksjonsmåtes
egen utvikling. På lignende måte vil et bestemt forhold mellem investert
kapital og arbeidsydelse gi de beste resultater for hver arealenhet jord
av en bestemt kvalitet, men også dette forhold er under stadig endring med
den tekniske utvikling i landbruket.
Loven om det avtagende utbytte har bare denne begrensede gyldighet,
at under kapitalistiske produksjonsforhold vil verdiproduksjonen så vel i
jordbruket som i alle andre produksjonsgrener, gi et stadig avtagende verdi-
overskudd pr. kapitalenhet for den kapitalistiske verden som helhet. Der-
imot viser all erfaring at mengden av de produserte bruksverdier eller øko-
nomiske goder viser en tendens til stadig å øke pr. kapitalenhet.
Den borgerlige Økonomi har først i de aller siste år forlatt Ricardos
lære på dette punkt. 0. å.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
