Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Loven om profittratens fallende tendens - 15. Utfoldelse av lovens indre motsetninger - III. Overflod av kapital forbundet med arbeidsløshet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54 Utfoldelse av lovens indre motsetninger
brakk. Profittratens fall vil være ledsaget av et fall også av profit-
tens mengde, da. summen av den anvendte arbeidskraft, ifølge våre
forutsetninger, ikke kan økes og merverdiens rate ikke kan stige,
slik at merverdiens sum heller ikke kan økes. Og denne forminskede
profitt måtte nu fordeles på en forøket kapital. Men la oss anta
at den beskjeftigede kapital fortsatt kunde regne med den gamle
profittrate, slik at prafittens sum forblev uforandret. Da en del
av den samlede kapital ligger helt brakk, mens de bedrifter som
er i gang, bare beskjeftiger en del av sitt produktive anlegg, må
profitten også i dette tilfelle fordeles på en forøket kapital, slik
at den virkelige profittrate faller.
Det er imidlertid klart at denne inntrengen av ny kapital for-
bundet med verdiforringelse av den gamle kapital ikke kan finne
sted uten kamp. Profittraten synker ikke på grunn av konkur-
ransen mellem den gamle og den nye kapital. Konkurransekampen
inntrer tvert imot fordi de samme årsaker som fremkaller profitt-
ratens fall, også forårsaker overproduksjon. Den del av 4 K som de
gamle kapitalister har rådighet over, vilde de la ligge mer eller
mindre brakk for å undgå verdiforringelse av den oprinnelige
kapital, og for ikke å begrense dens virkefelt. Eller de vil anvende
den med forbigående tap for i det lange løp å skyve tapet over på
konkurrentene og på de nye kapitalister, som er i ferd med. å
trenge sig frem.
Den del av 4 K som de nye kapitalister eier, vilde søke å innta
sin plass på bekostning av de gamle kapitaler, og dette vilde delvis
lykkes, idet en del av den gamle kapital måtte vike plass og tre
ut av virksombet, mens andre bedrifter vilde bli tvunget til å nøie
sig med delvis beskjeftigelse.
En del av den gamle kapital måtte under alle omstendigheter
legges brakk. Hvilken del av kapitalen som blev rammet, vilde
konkurransen avgjøre. Så lenge alt går godt, virker konkurransen
som et praktisk brorskap av hele kapitalistklassen, ganske som ved
utligningen av den almindelige profittrate, slik at de deler byttet
i overensstemmelse med kapitalens størrelse. Men så snart det
ikke lenger dreier sig om å dele profitten, men om å dele tapet,
søker enhver så vidt mulig å forringe sin egen del og å skyve tapet
over på de andre. Tapet vil være uundgåelig for klassen som
helhet. Men hvor stor andel hver enkelt må bære, og hvorvidt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
