Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Loven om profittratens fallende tendens - 15. Utfoldelse av lovens indre motsetninger - III. Overflod av kapital forbundet med arbeidsløshet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utfoldelse av lovens indre motsetninger 65
Arbeiderantallet øker stadig til tross for at den variable kapital
faller. Men veksten er ikke like stor i alle produksjonsgrener. I
jordbruket har arbeiderantallet endog en tendens til å falle
absolutt.
For øvrig krever den kapitalistiske produksjon at antallet
lønnsarbeidere stiger. Et utvikling av produktivkreftene som førte
til en fremadskridende nedgang av det samlede antall lønnsarbei-
dere, eller som i virkeligheten satte hele folket i stand til å besørge
den samlede produksjon med stadig mindre tidsanvendelse, vilde
medføre en revolusjon, da flertallet av befolkningen snart vilde bli
satt ut av virksomhet. Her merker man igjen den kapitalistiske
produksjons særegne begrensninger. Den tillater ikke ubegrenset
utvikling av produktivkreftene og ubegrenset produksjon av rik-
dom, men kommer på et bestemt punkt i konflikt med disse sine
egne opgaver. Denne konflikt viser sig delvis i de periodiske kriser
som skyldes at snart den ene, snart den annen del av arbeider-
befolkningen ikke lenger kan beskjeftiges med det samme slags
arbeide som før. Begrensningen ligger i at en del av arbeidernes
tid blir overflødig. Det kapitalistiske samfund er ikke interessert
i at arbeiderbefolkningen vinner og nyttiggjør sig denne fritid.
Utviklingen av produktivkreftene er bare av betydning fra et kapi-
talistisk synspunkt, når den. tjener til å forøke arbeiderklassens
merarbeidstid, derimot er det ikke ønskelig at den samlede arbeids-
tid faller, som den materielle produksjon som helhet krever. Sam-
fundet beveger sig i motsetninger.
Vi har sett at akkumulasjonen innebærer en. voksende konsen-
trasjon av kapitalen. Slik vokser kapitalens makt over produsentene
— de samfundsmessige produksjonsbetingelsers selvstendige makt,
personifisert i kapitalisten. Kapitalens samfundsmessige karakter
blir stadig mere utpreget, samtidig som den øker utover ethvert for-
hold til hvad et enkelt menneskes arbeide kan skape — en fremmed
og selvstendig samfundsmakt som står i kapitalistenes tjeneste og
ikke i samfundets. Motsetningen mellem den almindelige samfunds-
messige makt som kapitalen skulde være, og de enkelte kapitalisters
private makt over de samfundsmessige produksjonsbetingelser, blir
stadig skarpere og nødvendiggjør at disse forhold ophører, idet de
selv innebærer at produksjonsbetingelsene utvikles videre til almene
og felles samfundsmessige produksjonsbetingelser. Dette resultat
5 — Marx: Kapitalen. IX.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
