Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Omdannelse av varekapital og pengekapital til handelskapital og finanskapital - 17. Handelsprofitten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 Handelsprofitten
fiserte kapital, begavet med bevissthet og vilje. Men denne virk-
somhet øker ikke verdien og skaper ingen merverdi. Når handels-
mannen formidler varesalget, trer han bare i den industrielle
kapitalists sted. Den arbeidstid som denne virksomhet krever, blir
anvendt til å løse nødvendige opgaver, men den tilfører ikke varene
noen ny verdi. Utførte handelsmannen ikke dette arbeide, så
kunde hans kapital heller ikke gjøre tjeneste som handelskapital,
og den vilde ikke kunne kreve sin andel av den profitt som den
produktive kapital produserer. Handelskapitalisten behøver der-
for ikke å anvende lønnsarbeidere for å få sin andel av merverdien,
eller for å tjene en profitt på sin kapital. Hvis forretningen er
liten, kan det hende at han selv er den eneste arbeider, og han får
da sin betaling gjennem forskjellen mellem varenes innkjøpspris
og den virkelige produksjonspris.
Når forretningen er liten, kan det derfor inntreffe at den pro-
fitt som handelsmannen realiserer, ikke er større enn en faglært
arbeiders lønn og kanskje til og med mindre. I virkeligheten er
en rekke representanter for den industrielle kapitalist stadig
i virksomhet, selgere, handelsreisende, innkjøpsagenter o. 8. V., S0om
alle har den samme eller en større inntekt enn små handlende, i
form av arbeidslønn eller kanskje som en del av profitten, i form
av provisjon, tantiéme o. 1. I det ene tilfelle innhøster handels-
mannen handelsprofitten som selvstendig kapitalist, i et annet
tilfelle får den industrielle kapitalists representant sine inntekter
som en del av profitten beregnet på et eller annet grunnlag eller
i form av arbeidslønn. Men disse inntekter er alltid en del av
handelsprofitten, selv om de merkantile arbeidere og funksjonærer
kanskje opfatter sine inntekter som ren arbeidslønn, d. v. s. beta-
ling for utført arbeide, og selv om salgsagentens eller handels-
mannens inntekter ikke er større enn en faglært arbeiders. Grunnen
er at dette merkantile arbeide ikke er verdiskapende.
Enhver forlengelse av omsetningstiden medfører at den indu-
strielle kapitalists produkter bindes gjennem lengere tid til om-
setningen, under forhold hvor kapitalen hverken skaper merverdi
eller profitt. Varetar den industrielle kapitalist selv varesalget,
medfører det dessuten et tidstap som hindrer hans virksomhet som
leder av produksjonsprosessen. Skal en slik forlengelse av pro-
duksjonstiden ikke føre til at produksjonsprosessen må avbrytes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
