Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Omdannelse av varekapital og pengekapital til handelskapital og finanskapital - 17. Handelsprofitten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Handelsprofitten 101
øker. Bare når økede mengder verdier og profitt skal realiseres,
forøker kapitalisten antallet av slike arbeidere, og enhver økning
av dette arbeide er alltid en virkning av og ikke årsaken til mer-
verdiens vekst.
På den ene side er varekapitalen og pengekapitalen bestemte
former som den industrielle kapital stadig antar og avkaster. På
den annen side er særegne kapitaler, og altså også en særegen
gruppe kapitalister, utelukkende beskjeftiget med å vareta de til-
svarende virksomheter, som served danner grunnlaget for selv-
stendige forretningsgrener.
Bare når handelskapitalen formidler omsetningen, danner den
merkantile virksomhet grunnlaget for selvstendige bedrifter, som da
også må dekke de utgifter som er forbundet med salget. Visstnok
oprettholder også de industrielle bedrifter sine salgskontorer. Men
for handelskapitalen omfatter salgskontoret og utsalgsstedet hele
virksomheten. For den er kontoret det eneste verksted. De store
handelskapitalister anvender en langt større del av sin kapital til
dekning av omsetningsutgifter enn de industrielle kapitalister, fordi
den kapital som besørger varesalget for industrien som helhet, og
som de industrielle kapitalister ellers selv måtte skaffe til veie, er i
hendene på disse selvstendige handelskapitalister — bortsett fra de
forretningskontorer som er forbundet med de produktive bedrifter
selv. Denne handelskapital som selvstendig viderefører omsetnin-
gen, betaler også de utgifter som påløper under vareomsetningen.
Fra den industrielle kapitals synspunkt er omsetningsutgiftene
uproduktive utgifter. For handelsmannen synes de tvert imot å
være kilden til hans profitt. Den kapital som formidler omsetnin-
gen er derfor fra handelskapitalens synspunkt produktiv kapital,
likesom også det merkantile arbeide er produktivt arbeide, og de
dermed forbundne utgifter produktive utgifter.
1 Denne forutsigelse med hensyn til det merkantile proletariats skjebne
er siden blitt bekreftet til overmål. Hundrevis av tyske kontorister som
er vel bevandret i all slags merkantilt arbeide og som behersker tre til fire
sprog, utbyr f. eks. for tiden forgjeves sine tjenester i London til en lønin
av 25 shilling pr. uke, langt mindre enn en faglært maskinsmeds lønn. —
Et tomrum på 2 sider i manuskriptet antyder at dette spørsmål skulde be-
handles nærmere. For øvrig henvises til hefte 5, kapitel 6 (Omsetnings-
utgiftene) hvor forskjellige sider av det spørsmål som behandles i dette
kapitel er omtalt. F. E.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
