Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Omdannelse av varekapital og pengekapital til handelskapital og finanskapital - 20. Handelskapitalens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Handelskapitalens historie 123
forskjellig fra dens inndeling i industrigrener og produksjons-
områder, som følger av at de forskjellige produktive anlegg frem-
stiller produkter av forskjellig art.
Bortsett fra den brutalitet hvormed økonomene i det hele er
tilbøielig til å behandle formforskjelligheter, idet bare den stofflige
side ved saken interesserer dem, er det to forskjellige årsaker som
fører til at vulgærøkonomene forveksler så vidt forskjellige ting.
For det første er de ute av stand til å erkjenne eiendommelig-
hetene ved handelsprofitten, og dernest søker de å fremstille de
grunnleggende økonomiske former som fremgår av den kapital-
istiske produksjonsmåte, fremfor alt varekapital og pengekapital og
den dermed forbundne selvstendige handelskapitals og pengekapi-
tal, som nødvendige resultater av produksjonsprosessen i og for sig.
Hvis handel med varer og penger ikke adskiller sig på annen
måte fra kornproduksjon, enn denne adskiller sig fra produksjonen
av andre matvarer eller f. eks. fra produksjonen av garn og tøi,
er det klart nok at produksjon i og for sig er identisk med kapi-
talistisk produksjon, og at fordelingen av samfundets produkter
mellem dets medlemmer er like nødvendig og evigvarende avhengig
av handelsmenn og bankierer, som forbruket av korn og klær er
avhengig av at disse ting produseres." ;
Da. de store økonomer som Smith, Ricardo o. s. v. i virkeligheten
bare behandler kapitalens grunnleggende former, industriell kapi-
tal og handelskapital som ledd av hver enkelt kapitals reproduk-
sjonsprosess, møter de vanskeligheter når de skal fremstille
1 Roscher har i sin visdom regnet ut, at da man betegner handelen som
en «formidling» mellem produsentene og forbrukerne, så kan man like godt
betegne produksjonen selv som en «formidling» av produktet. Derav følger
naturligvis at handelskapitalen er en del av den produktive kapital, ganske
som den kapital som er nedlagt i produktive anlegg. Fordi man altså kan
si at menneskene bare kan formidle sitt forbruk gjennem produksjonen eller
at arbeidet er nødvendig for å nyttiggjøre naturstoffene, så følger natur-
ligvis at en samfundsmessig formidling som fremgår av produksjonens sam-
fundsmessig form i et bestemt historisk tidsavsnitt, har den samme ab-
solutte karakter og den samme rang. Ordet «formidling» avgjør hele saken.
For øvrig er jo de handlende ikke bare formidlere mellem produsenter og
forbrukere, men formidler også varebyttet mellem produsentene innbyrdes.
De er bare mellemmenn i en byttehandel som i tusener tilfelle foregår
uten deres hjelp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
