Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Omdannelse av varekapital og pengekapital til handelskapital og finanskapital - 20. Handelskapitalens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 Hamndelskapitalens historie
og splittede produsenter med den ull som de bearbeidet og ved
samtidig å kjøpe de ferdige tøier fra dem. Men dette medfører
ikke i og for sig noen forandring i den gamle produksjonsmåte,
som: den snarere oprettholdt som en forutsetning for handelen.
De engelske tøiprodusenter vedblev f. eks. å produsere selvstendig
og på den gamle måte. Den franske silkefabrikant var ganske som
den engelske fabrikant av strikkede varer og kniplinger, i virke-
ligheten ikke noe annet enn en handelsmann som lot veverne
fortsette å arbeide på den gamle opsplittede måte hver i sine
verksteder eller i sine hjem, mens han nøide sig med å utøve et
herredømme over denne produksjon, slik at alle disse små produ-
senter i virkeligheten arbeidet for handelskapitalisten og mer eller
mindre stod i hans tjeneste. Denne ordning er overalt en hindring
for den virkelig kapitalistiske produksjonsmåte og går under med
dens utvikling. Kapitalisten forverrer bare de umiddelbare produ-
senters stilling uten å omdanne produksjonsmåten. Produsentene
blir til slutt rene lønnsarbeidere og proletarer, som lever og
arbeider under dårligere vilkår enn de lønnsarbeidere, som kapi-
talisten umiddelbart anvender i sine egne bedrifter. Et noenlunde
tilsvarende forhold hersker fremdeles ved en del av Londons hånd-
verksmessige møbelfabrikasjon. Produksjonen er delt i tallrike
uavhengige forretningsgrener. Den ene bedrift lager bare stoler,
den: andre bare bord, den tredje bare butikk-disker o. s. v. Disse
bedrifter drives mer eller mindre på håndverksmessig grunnlag av
små mestere med få svenner. Allikevel drives produksjonen i så stor
målestokk at den vanskelig kan arbeide direkte for private forbru-
kere. Det er eierne av møbelmagasinene som er kjøpere. Lørdag
kveld opsøker mesteren dem og selger produktet, og det blir da
pruttet om prisen, omtrent slik som man prutter hos pantelåneren
om størrelsen av det lån som man kan få på en gjenstand som skal
pantsettes. Mesteren kan ikke undvære disse ukentlige salg, hvis
han skal klare å betale arbeidslønn og kjøpe råmaterialer for
næste uke. Under disse forhold er mesteren egentlig bare en mel-
lemhandler mellem handelsmannen og sine egne arbeidere. Han-
delsmannen er den egentlige kapitalist som stikker størstedelen av
merverdien i sin. lomme. På tilsvarende måte forholder det sig
gjerne med de håndverksgrener som tidligere blev drevet som bi-
næringer på landet. Disse små bedrifter anvender moderne ma-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
