Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 21. Den rentebærende kapital
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 Den rentebærende kapital
eller merverdi. Derved får disse penger enda en nyttevirkning i
tillegg til den bruksverdi de har som penger i og for sig, nemlig
den å fungere som en selvforøkende verdi eller som kapital. Inn-
holdet av denne bruksverdi eller nyttevirkning er den profitt som
verdien avkaster efter at den er omdannet til kapital. I denne
egenskap av potensiell kapital, eller som et middel til å produsere
profitt, blir pengene en vare — men en vare av helt annen art enn
alle andre varer."
La oss anta at den gjennemsnittlige profittrate er 20 %. En
maskin til en verdi av 100 vil da under gjennemsnittlige forhold
avkaste en årsprofitt på 20. En mann som har rådighet over en
slik verdi på 100 har det i sin makt å omdanne den til en verdi på
120, idet han i løpet av ett år kan produsere en profitt på 20.
Overlater han denne verdi til en annen, som virkelig anvender den
som kapital, så gir han fra sig en samfundsmessig makt som setter
ham i stand til å produsere en årsprofitt på 20, en merverdi som
ikke koster ham noe som helst. Hvis nu den som låner denne sum
på 100, betaler en sum på f. eks. 5 i leie eller rente, eller med åndre
ord en del av den produserte profitt, så betaler han i virkeligheten
dermed bruksverdien av denne verdisum, som kan anvendes til å
produsere en profitt på 20. Den del av profitten som han betaler
i leie, kaller man renter, hvilket ikke er annet enn en betegnelse
for den del av profitten som den aktive kapitalist betaler til kapi-
talens eier.
Det er klart at sende niretln til denne verdi gir eieren anled-
ning til å kreve en del av den profitt som den avkaster. Han be-
høver ikke å la noen annen bruke denne potensielle kapital, som
setter den aktive kapitalist i stand til å tilegne sig en profitt som
han ellers ikke vilde kunne produsere:
Det er absurd å snakke om naturlig rettferdighet i denne for-
bindelse. I det hele beror rettferdigheten av de transaksjoner som
1 Man kunde anføre mange citater som viser at økonomer opfatter saken
på denne måte. Ved vidneavhøringer i anledning av bankloven av 1857
blev f. eks. følgende spørsmål stillet en av bankens direktører: Englands
ve handler i stor målestokk med kapitalvaren?
2 Naturlig rettferdighet tilsier som et selvsagt prinsipp, ER en mann
som låner penger i den hensikt å slå profitt av dem, burde gi långiveren en
del av profitten. — Gilbart: «The History and Principles of Banking».
 << prev. page << föreg. sida <<      >> nästa sida >> next page >>