Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 21. Den rentebærende kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den rentebærende kapital 153
aktive kapitalist låner dem. Først som et ledd av produksjonspro-
sessen blir verdien virkelig kapital, en selvforøkende verdi. Lån-
tageren skal betale pengene tilbake som realisert kapital, som verdi
plus merverdi, og merverdien eller rentene kan bare være en del
av den profitt som han har tjent. Rentene omfatter ikke hele pro-
fitten, for bruksverdien av den lånte kapital består nettop deri
at den frembringer en profitt som tilfaller låntageren. På den
annen side må pengene betales tilbake som realisert kapital, eller
som P + 4 P.
Både långiver og låntager utbetaler den samme pengesum som
kapital. Men den gjør først tjeneste som virkelig kapital i lån-
tagerens, den aktive kapitalists hånd. Profitten fordobles ikke ved
at den samme pengesum gjør tjeneste som kapital for to personer.
Det er den samme profitt som deles mellem dem i form av drifts-
herregevinst og renter.
Hele transaksjonen utspiller sig ifølge vår forutsetning mellem
to forskjellige slags kapitalister, pengekapitalister på den ene side
og industrikapitalister og handelskapitalister på den annen.
Man må alltid holde sig for øie at den vare det her dreier sig om
er kapital. Alle de forhold som opstår i forbindelse med lån av
kapital vilde være meningsløse hvis det dreiet sig om kjøp og salg
av vanlige varer. Det fremgår allerede av at gjenstanden for trans-
aksjonen er kapital, at det her ikke kan bli tale om kjøp og salg i
vanlig betydning, men at transaksjonen må ha form av et lån. Vil
man betegne renten som pengekapitalens pris, så er dette i hvert
fall en helt irrasjonell prisform som står i skarp motsetning til
vareprisens begrep." Prisen er her redusert til en rent abstrakt og
innholdsløs form, den nemlig at det dreier sig om en bestemt penge-
sum som betales for noe annet som her for sammenhengens skyld
må gjelde som bruksverdi, da vareprisen ifølge sitt begrep er lik
verdien av den bruksverdi som er kjøpt og solgt.
Det er i og for sig fullstendig meningsløst å kalle renten
1 «Uttrykket «verdi» anvendt på penger i omløp, har tre betydninger.
«— — — 2. penger som man har i sin besiddelse, sammenlignet med den
samme pengesum som forfaller på et senere tidspunkt. I siste tilfelle
avhenger verdien av rentefoten, og rentefoten bestemmes av forholdet mellem
tilbud og efterspørsel efter lånekapital.» — R. Torrens: «On the Operation
of the Bank Charter».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
