Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166 Profitten deles i renter og driftsherregevinst
alt efter størrelsen av den profitt som produksjonen avkaster. Det
er ved denne utjevning av varenes gjennemsnittlige markedspriser
til produksjonspriser, at også de individuelle profittrater i de for-
skjellige produksjonsgrener utjevnes til en almindelig eller gjen-
nemsnittlig profittrate. Denne utvikling antar aldri en slik form
at den industrielle kapital eller handelskapitalen optrer som en
vare likeoverfor en kjøper, slik som den rentebærende kapital.
Utviklingens gang viser sig bare ved markedsprisenes svingninger
og utjevningen av de individuelle varepriser til produksjonspriser,
og ikke som en direkte fastsettelse av en gjennemsnittlig profitt.
Den almindelige profittrate er i virkeligheten bestemt av 8 fak-
torer: 1) den merverdi som den samlede kapital produserer,
2) forholdet mellem denne merverdi og den samlede kapitals verdi,
3) av konkurransen, men bare i den utstrekning som konkurransen
medfører at de kapitaler som er anlagt i de forskjellige produk-
sjonsgrener, avkaster samme profittrate. Den almindelige profitt-
rate bestemmes altså av helt andre og av langt mere sammensatte
årsaker enn den til enhver tid gjeldende rentefot som umiddelbart
avhenger av forholdet mellem tilbud og efterspørsel. Den er derfor
heller ikke en håndgripelig kjensgjerning slik som rentefoten er
det. Profittratene i de forskjellige produksjonsområder er selv
mer eller mindre usikre, og i den utstrekning som de fremtrer, er
det ikke ensartetheten, men forskjellen mellem dem man ser. Den
almindelige profittrate viser sig bare som en minimumsgrense for
profitten, og ikke som en virkelig håndgripelig størrelse som man
umiddelbart kan iaktta.
For å fremheve denne forskjell mellem rentefoten og profitt-
raten, har vi sett bort fra to forhold som bidrar til å festne rente-
foten: 1) Den kjensgjerning at den rentebærende kapital historisk
er langt eldre enn den industrielle kapital, og tilstedeværelsen av
en tradisjonell almindelig rentefot. 2) Den kjensgjerning at ver-
densmarkedet har langt større betydning, uavhengig av produk-
sjonens utviklingstrinn innenfor landets egne grenser, ved fastset-
telsen av rentefoten enn når det gjelder profittraten.
Den. gjennemsnittlige profitt fremtrer ikke som en umiddelbar
foreliggende kjensgjerning, men som et sluttresultat som man
først når frem til ved å undersøke de enkelte profittrater og
den stadige utjevning av forskjellen mellem dem. Arderledes med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
