Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31
Vi må skynde oss. De kunde finne oss, og da veit du. Jeg tenker
å hindre hindringen.
Wexelsen eller hvilkensomhelst annen prest vil skrive til presten
dokkers i Børsen efter attester. Og så kunde prost Kaurin kjøre op
til din far. Hvordan trur du det gikk?
Huff, du skremmer mig. Hvordan skal vi komme over dette?
Jeg har tenkt planen ut, men dette fikk jeg ikke med.
Nu må vi fare med lempe. Du får puste i bakken med din plan,
som du kaller det. — Nu skal du høre. Prost Kaurin har konfirmert
mig. Snillere menneske finnes ikke. Men han er lite praktisk og
meget medgjørlig. Jeg reiser på timen og går til ham kl. 10 og
snakker ham rundt, så han lover ikke å si et mukk til din far.
Karen sprang op og med tårer i øinene takket hun madan Nielsen.
Vi har samme navn og samme sinn, sa hun. Gleden var så djup, som
avgrunnen et øieblikk.
Om en time reiser jeg, Tina, stell det peneste du har lært med
disse folk. Og så tar de det med ro. Jeg får være hos folk inatt. Og
trengs det imorgen får jeg bruke en hellig løgn, ja en hellig løgn.
Jeg kjenner det på mig at det er hellig, det jeg gjør for dokker to nu.
Kl. 10 stod fru Nielsen modig på prostens kontor, sa sitt navn og
pikenavn, og prosten minnedes henne godt, var bare venligheit —
Skrev attestene og lovde tausheit. Og så var prosten noget frukt-
sommelig med en lang reiseskildring om sin reise til Italien, da han
for første gang reiste med jernbane og den merkverdige tur gjennem
Si. Godthardt tunellen. Kaurin var av professorene Keysers og
Stenersens disipler og ikke grundtvigianer i sin teologi. Han var
personlig ven nav Wexelsen, trudde han vilde vie paret og skrev et
kort brev til Wexelsen og sendte med madam Nielsen. Hun kjørte
først til Eilifsen.
Nu er vi meire enn halvveien, sa hun. Prosten reiste op til dine
foreldr, Karen for å trøste dem, da jeg drog. Men ikke et mukk
om hvor dere er. Og brev fra ham til Wexelsen har jeg, se bare her
min gode, stridbare Litl-Karen, er dåps- og konfirmasjonsattest.
Karen og Nils var ved å bråne av glede og takknemmelighet.
Dokk er overlag, dokker, fikk Nils fram. Ordene fra Nordland,
den grå hytte inne i Vassbygden, hadde ætt sig fast, den grå hytte
stod på tvers i hans tanker og inne i munnen på ham, så han kunde
ikke få fram en presentabel setning. Til å slå i skår og til hakke-
slått på marken, til å hugge og kjøre tømmer, til å ta ryggtak og
til å få kvinnfolka til å halde av ham, skulde han måle sig med
hvemsomhelst, men i en fin Salong sammen med en feiende flott
dame nu midt inne i Trondhjems by, nei, her var han ikke rar karen.
Men de to Karen’er hadde felles blod og kraft, felles ættsevner,
næsten i ett og alt, og Litl-Karen kjente jo godt før Stor-Karen fra.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
