Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
51
Æg hi’kj øier i nakken, sa tredjemannen og snudde sig ifra dem.
En rik herre på 92 år kom en spasertur langs bryggen og møtte
en 90 åring, som også gikk tur. De kom inn på religionen. Den 92
årige holdt på Luther og bispen, 90 åringen på Grundtvig og Wexelsen.
De var i stridens heftighet kommet inn på personlige ting og 90
åringen hadde talt uvørent. Rett som det var sang 92 åringens
spanskrørstokk over motpartens rygg. Denne fleug i fullt sinne på
den eldre, og de to klappet hinannen hissig så godt de kunde. Det
høvde så at politimesteren gikk forbi. Per Vækter vilde hen og skille
dem. — Nei, nei, la dem berre banke sinnet av sig. De har ikke krefter
til å skade hinannen, så politimestren som lo og hadde det hjertelig
morsomt.
Ja, la dem holde på alle, sa madam Noff. Ska tru om nogen har
rett. Alt dette med tru og himmel og helvede er visst prestedikt for
å skremme oss til å være snille, og det er jo på en måte bra.
Madam Noff hadde lest meget av Bastholm og nogen saftige sen-
tenser av Voltaire. Forøvrig lot hun alt slikt stå derhen. Ærlighet
og sømmelig ferd skaper lykke, og dermed punktum.
Kom inn og hold litt prek for oss, Karen, me er uforsiktig kom-
men opi videnskapen. Kjøkkendøren stod som vanlig på klem. Ma-
dam Noff fulgte levende med livet uti kjøkkenet. Regnskapet og
kjøkkenprat var hennes ånds føde. — Nei jeg har annet å gjøre,
svarte Karen venlig. Med disputer og munnhuggeri og utfall mot
presten er ingen kommen til himmels, tenkte hun. Alle her er frem-
mede for Gud, så snille verdensmennesker de er. Jeg skulde gjerne
tjene et helt år for intet, hvis jeg kunde redde min kjære Nils og den
snilde madam Noff. Hvad skal jeg gjøre, tenkte hun trist.
Jeg hører Karen synge og lese — det er visst i bibelen, hun leser.
Kanskje Karen har like stor rett som de lærde herrer. Hvem veit.
Hun synger så vent og vakkert.
Det er ikke disputasen, men Guds reine enfoldige ord, som kan
forandre min mann og min husmor, tenkte Karen. Karen var sterkt
men ikke ført vokset. Hun likesom sveiv i sin gang og syntes i heile
sitt legeme bøielig som ei ung frisk bjørkegrein. Karen satt efter
sengetid på ekeeparets værelse og sang med sin klare, varme stemme
salme efter salme og leste alltid et par kapitler av bibelen, så høgt
og tydelig at madam Noff måtte høre det. Og hennes ånd bad, så
hun likesom rand i salmenes og lesningens ånd.
Madam Noff lå og hørte med inderlig velbehag på Karens sang
og deklamasjon. En underlig kone, tenkte hun. Dette er både kunst,
natur og magi. Hun tar mig med i den stille straum av toner og
poesi.
Syng igjen, Karen, syng hele natten. Dette er ikke skolert sang.
Sang med triller for publikums penger og applaus. Det er hjertesang,
natursang, sang fra en lysere verden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
