Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
113
og se, hvem der taler. Gud dannet Adam av jord og blåste liv i ham
gjennem nesen, og han har blåst liv i ophavet til alle arter skap-
ninger, så de formerer sig med likheit, forskjell og former. Men-
nesker kan skape maskiner som driver jernbaner og skip, men de
tar gass og elektrisitet av de mengder, Gud har skapt. Og de får
ikke liv i dem, og maskinene formerer sig ikke. Blås, blås i maski-
nene, lærde herrer, og la dem opføre sig som levende skapninger!
Og bare dette med liv og legeme. Jeg har ikke lest det, men erfaret
det. Jeg sitter her, og tanken bestemmer, at jeg straks skal borti
fjøset og se til nybærkuen. Jeg forstår ikke og ser ikke tankens
strenger til legemet, men mine muskler i rygg og føtter lystrer ordre,
tar i og reiser sig. Jeg går i fjøset fort eller langsomt, eftersom min
tanke kommanderer sine soldater. Det er nok sant, at Guds kunn-
skap og visdom og makt er uransakelig og hans veie usporlige.
Det er for-onderle, sa Pål. Og du Karen kan si det, vi alle har
erfart, når du si det.
Du har sagt mye godt du, far, sa Karen. Det jeg har sagt,
kan vi snuble opi, bare vi tenker litegrand. Ska tru, om der finnes
2 menneskestemmer like i heile verden.
Det er vel snaut, sa Pål.
De andre syntes Karen var umåtelig lærd. Men Karen var jo
faktisk ikke lærd, hadde litt kunnskap fra den videregående skole
og fra Solemsbøkene. Men hun hadde det med å tenke.
Blås, blås i natur på marken og la den formere og forgreine sig
over verden og la hver av menneskenes efterkommere få ha sine
tanker og stemmer og hver sitt vesen. Da ska me kjøre, kjøre vatn
og kjøre ve og kjøre tømmer over heia.
Nils voldtok Karen på fanget sitt og sang:
Å kjøre kem, som kjøre vil,
Æg kjøre jenta mi eje.
Da 10 Pål au.
Det æ rart å vårrå på Nordland om kveldene, sa budeia til inne-
tausa, da de kom på rummet sitt.
Men Majanne klappa far. Nu var han go med mor. På landet
dengang høvde-det ikke å bruke mange kjærtegn, så andre så på.
Det var for klissent, sa man, og det kan det også bli.
Dette du sa, har æg alder komme på. Men når au sa det, var
det likete som å øtå risengryns mjølkesuppe av nysild mjølk med
Søt rømme oppå, sa Nils.
Du finn da på no du au, sa Karen. Dette at du vilde ha 4 slags
vær samtidig, så det regna på en åker, var solskinn på den annen,
regnskur på den tredje og sol på den fjerde, det har ikke jeg tenkt
på. Du får be Gud om det.
Det går nok itj. Gud vil bærre lei åt mæg.
Ja, det bli orntle morro i himmelen, når Nils Nordland ber om
de 4 vær, sa Karen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
