- Project Runeberg -  Kater Murrs Reflexioner og Livsanskuelser /
115

(1870) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: John Hazeland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andet Afsnit. Ynglingens Livserfaringer. Ogsaa jeg var i Arkadien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

"HII«3 iBt -lvisckLi-KainlNDn : DiTi-Zt , nn<l 8o^al." 115
ogsaa, hvorledes mine Kjcerlighedsveer med Et for
suandt. Steg og Melkesuppe smagte mig atter for
træffelig, jeg gjenvandt mit joviale Hnmsr, Skjcrgget
kom i Orden, min Pels fik sin gamle smukke Glcmds
igjen tilbage, da jeg nu mere end for lagde mig cftcr
mit Toilette, hvorimod Micsmies flet ikke gad pudse sig.
Ikkedestomindre sik jeg nogle uvssgtc Vers istand om
Miesmies, hvilke bleve saameget smuttere og hjerte
ligere, eftersom jeg. alt mere og mere skruede op mit
Svcermeris spcendte Udtryk, indtil det syntes at
have naaet sin yderste Grcendse. Tilsidst dedicerede
jeg den fromme Sjal et temmelig voluminost Biud og
havde saaledes i litercer-crsthetisk Henseende gjort Alt,
hvad der med Villighed kan fordres af en honnet,
hjertensforlidt Hankat. Forresten forte vi, jeg og min
Miesmics, paa Straamatten foran Mesterens Dsr,
et husligt, stille og ret lykkeligt Liv. Dog hvilken
Lykke hernede kan vel siges at vecre af nogen Varig
hed! Jeg markede snart, at Miesmies var adspredt
i min Nccrvcerclse, at hnn, uaar jeg tiltalte hende,
suarede med alskens meningslsst Vrsvl, at dybe Suk
undstap hendes Vryst, at hun kun gad synge de mest
smcrgtende Kjarlighcdsviser, ja, at hun lilsidst lod til
at vcere ganske mat og syg. Spurgte jeg nu hvad
der feilede hende, saa klappede hun mig vistnok paa
Kinden og svarede : „Intet, flet Intet, min gode,
kjcrre lille Pappa;" men dette syntes jeg nu flet ikke
om. Ofte ventede jeg lcengfclsfuld paa Straamatten,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:34:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/katermurrs/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free