Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Vi havde det ekstra koseligt hele Kvælden med
Sokkerlade og Lysbilleder. Jeg maatte jo tage mig en
Magenbitter, ret som det var, for at holde det gaaendes.
Madame Kotzebue — det var Enken efter den forrige
Præsten — hun var en meget yndig Dame. Hun syntes
Synd paa mig, at jeg skulde gaa den lange Veien ombord
midt paa svarte Natten, og tilbød mig Logi hos sig.
Ja De kan skjønne, at jeg blev taknemmelig. Saa
gik hun og jeg og Trækspillet hjem til hende efter endt
Forestilling.
Saa koseligt som hun havde det! Tre pene Stuer
med Blomster, Katter og Kanarifugl under Taget. Billede
af Præsten, som heldigvis var død, hang paa Væggen —
det var saa vemodigt altsammen!
Vi sad længe og pratede, og hun var saa oprigtig,
at det gjorde mig inderlig godt i Hjertet."–
Kim var oppe paa Bondelandet hver Aften og
besøgte Madame Kotzebue. Da vi skulde seile, havde han
et helt Oplag med sig af Pulsvanter, Strømper og andre
Uldvarer, som vistnok egentlig var bestemt for
Hedningerne.
„Jeg burde egentlig blit igjen dernede,“ sa’ Kim, da
vi kom tilsjøs, „for hun vilde gifte sig med mig — men
Stakkar, hun var nu lidt for gammel for mig da.“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>