- Project Runeberg -  Keraban Stivnakke. Rejse fra Konstantinopel til Skutari rundt om det sorte Hav /
69

(1884) [MARC] Author: Jules Verne
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første Del - 7. Hestene foran Vognen gjør af Angest den Anstrængelse, som Postillonens Pisk ikke havde kunnet faa dem til at gjøre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69

glimtende Smaapunkter, der bevægede sig i Taagen, uden
Stoj, snart ganske tæt ved Jorden. snart to, tre Fod
over den. Bruno spurgte sig forst, om det kunde være
et eller andet Fosforfakuomem Disse svovlfulde Mo-
radser maatte jo let kunne give Anledning dertil. Hans
Betragtninger førte ham dog paa Vildspor. Hestene
foran Vognen folte derimod ganske vel ved Instinkt,
hvad Fænomenet havde at betyde. De begyndte at
blive urolige, at pruste og snyse paa en hojst betænkelig
Maade.

— Men hvad kan det dog være? sagde Vruno.
Uden Tvivl nogle nye Ulykker. Det skulde da ikke være
Ulve?

Det var slet ikke usandsynligt, at en Flok Ulve
kunde have opsnuset Forsoandet, thi af disse forstiltne
Dyr findes der i Donandeltaet en stor Mængde-

- For Pokker, mumlede Bruno. Det bliver nok
en værre Historie end den med Moskitoerne eller Myg-
gene, som vor egensindige Herre siger. Denne Gang
hjælper Tobakken nok ikke.

Hestene blev mere og mere urolige. De forsogte
at komme frem i Dhndet, stejlede og slog til Vognen,
saa godt de kunde. De lysende Punkter syntes at vcere
komne nærmere, og en dumv Grhnten blandede sig med
Vindens Tuden.

— Det er vist bedst, at jeg underrettet Seigneur
Keraban og min Herre derom, sagde Bruno til sig selv.

Ja, det var nok det bedste. Bruno lod sig da
langsomt glide ned paa Jorden, flog Vogntrinnet ned,
aabnede Døren vg lukkede den godt efter sig igjen-

— Herre! . . . sagde Bruno» i det han lagde sin

Et Haand paa van Mittens Skulder.
s.

k-


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:39:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keraban/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free