- Project Runeberg -  Efterladte Skrifter / 1. Nordmændenes Videnskabelighed og Literatur i Middelalderen /
333

(1866-1867) [MARC] [MARC] Author: Rudolf Keyser With: Oluf Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Digtekunsten og den poetiske Literatur - 8. De merkeligste norske og islandske Skalde og deres Verker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Olaf Hvitaskald. Stiirla Thordsføn. 333

ner; men da han holdt det for Pligt ikke at forlade sine nærmeste Frem-
der, saa bleve disses Fieiider ogsaa hans. Han bletl for sin urolige
Søns, Snorres, Skyld indviklet i en Strid med den mægtige Nan
Oddssøn, og da han af denne blev overvunden og tillige var forhadt
af Gissur Thorvaldss«øn, som kort tilforn var af Kong Haakon Haakons-
søn bleven ophøiet til Jarl over Island, saa maatte han kjøbe sit Liti
med det Løfte at ville forlade sit Fædreneland. Sturla drog da i
1263 til Morge. Udsigterne vare her kun lidet lovende for ham; thi
Nafn havde sværtet ham hos Kong Haakon og dennes Søn Magnus
Kong Haakon havde imidlertid før hans Ankomst tiltraadt sit skotske
Dog, og dette var heldigt for Sturla, da Haakon var mest opbragt
paa ham; Kong Magnus derimod, som styrede Norge i Faderens
Fraværelse, var af et mildere Sindelag og havde mindre imod ham.
Da Sturla kom til ’Bergen, henvendte han sig til Gaut paa Mel, som
var den ypperste i den unge Konges Naad, og Gaut, der altid havde
viist sig som en Ven af Sturlungerne, tog sig af den fattige og hjæl-
peløseFlygtning » Han forsøgte at tale Sturlas Sag hos Kongen; men
denne vilde iFørstningen slet ikke indlade sig med ham. Allige-—
vel sik Sturla en Plads paa Kongens Skib, da denne drog østeri
Landet. Sturla var foran i Stavnen og fornøiede om Aftenen Skibs-
folket med at fortælle en Saga om Troldkvinden Huld. Fortællinxzen
vandt saadant Bifald, at Alle trængte sig til for at høre den. Mag-
nus’s Dronning Ingeborg, som var med ombord, blev opmerksom paa
Trængselen foran iSkibet, og da hun fik Aarsagen at vide, yttrede
hun Lys«t iil ogsaa at høre Sagaen. Dagen efter blev han af
Dronningen kaldet til Løftingen og maatte gjentage Sagaen for Kon-
gen og hende. Sagaen behagede Dronningen, og da ogsaa Kongen
viiste sig mildere stemt mod Sturla, tog denne Mod til sig og sagde,
at han havde digtet et Kvad om Kong Magnus og ligeledes et om
hans Fader-, og udbad sig Tilladelse til at fremføre dem. Paa Dron-
ningens Forbøn tillod Magnus ham at kvcede det, som var digtet til
hans Ære, og da det var fremført, rosteDronningen det meget. Kongen
yttrede ligeledes sin Tilfredshed dermed og lod den følgende Dag Sturla
atter kalde, for at han kunde fremføre Kvadet om Kong Haakon. Denne
Gang modtog Kongen ham blidere end forhen og drak ham endogsaa til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:01:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keyseft/1/0345.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free