- Project Runeberg -  Kjøbenhavns flyvende Post / 1827 /
180

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Grillparzero Tale ved Beethoveno Baare.

Vi, sotn omringe den Hensovedes Vaare, staae
her som en heel Natten-, det store tvdste Folks,
Representanter, og udtale dets Sorg ved Tabet as
deri ene Halvdeel as hvad der endnu var blevet
tilbage as Fortidens straalende Monstre paa germa-
uist Kunst og ftrdrelandjl Aandsstjonhed. Vel le-
ver rnduu, og gid han endnu længe leve, det tyd-
ste Sprogs og Tungemaals Mestersatigerz men he-
dengangen er Strengelegens sidste Mester, Tone-
kunstens sødttalende Barde, Art-ingen til Handels
og Bachs, Haydns og Mozarts udødelige Roes, den
han selv foragt-de og udvidede; og grædende staae
vi nu og see paa de brustne Strænge as den sor-
stutnmede Mesterharpe. — Mesterharpel Ja den
eiede han, thi han var en Kunstner, og hvad han
var, det var han ved Kunsten. Livets Torne havde
dybt saaret ham, og som den Stibbrudne knuger
sig fast til Strandbreddens Klippe, saaledes holdt
han sig fast ved din Arm, du sra Himlen nedsendte
Kunst, du det Skjønnes og Sandes herlige Søster,
Livets hulde Trosterinde. Fast holdt han sig ved
din Arm, og selv da Deren var lukket, hvorigjett-
nem du treen ind til ham, og da han var bleven
blind for dine Trak, og ikke kunde høre naar du
talte til ham, da bar han dog dit Billede i Hjer-
tet, og da hatt dode, laae det endnu paa hans
Bryst-

Jir, Kunstner var han, og hvo slaaer nu
ved hans Side? Som Behemot farer hen over
Havets Flade, saa gjennemsivi han sin Kunst fra
dens ene til dens anden Ende. Fra Diteus kjelne
Klage til Tordenens hoie Bulder, fra deedalisk Sam-
mensthngning as Knastens sineste Traade indtil det
frygtelige Punkt hvor det Dannede overlades til stri-
dende Nattirkrafcers regcllvse Vilkaarlighed, Alt
havde han afmaalt, havde han opfattet. Hvo der
opstaaer efter ham, har intet at sortseette, han maa
begynde noget Nyt, thi hvor hans Forgjænger hvrte
ov, der hører hele Kunsten ov. Adelaide og Iro-
uore; Vittoria’s SeiershysnnU gndhengiven Mes-

sesang; tre og sem forenede Stemmers hulde Bon;
lydttiingende Shmphonier; Glade, Elvsiums Dat-
ter; sorgende Svanesang; stiller eder med Strenge-
legens Muse omkring hans Grav, og bestrder den
med Laiirbaer.

Ja, han var Kunstner, men ogsaa Menneske,
i enhver og i den hoieste Betydning af Ordet. Fsordi
han undveg Verdett, kaldte man ham menneske-
siendst; fordi han gik Folsomheden as Veien, kaldte
tuan ham ufolsom· Ak, hvo der veed sig haard,
han flhcr ei. Det er de sineste Spidser, som tid-
ligst blive stumpe, som bvies eller brakles. Hvo
der altid svler dybt, undviger Folevorenhed. Han
undveg Verden, fordi han i sit elskende, altomfat-
tende Hjerte ikke fandt et Vaaben til at veerne sig
mod dens Anfald. Han undveg Menneskene, da
han havde meddeelt dem sit Hjertes rige Skatte,
og ikke havde faaet en Skjærv as dem. Han blev
eensom, fordi han ikke sandt en anden sigselo. Men
til sin Død bevarede han for alle Mennesker et
menneskelige Hjerte, et faderligt for sine Narmeste,
Gods og Blod for hver Tro-agende.

Saaledes var han, saaledes dvde han, saale-
des vil han leve for alle Tider. Men J sem have
fulgt ham til hans sidste Bolig, varer Herrer over
Eders Smerte. I have ikke tabt ham, nei Jhave
vundet ham. Thi lldødelighedetts Haller betroeder
ingen Levende; for Stvvet er afrvstet, aabne sig
ikke Evighedens Porte. Han, hvem J ossre Sor-
gens Graad, han staaer nu først iblandt de Store,
som leve for alle Tider, hvis Roes fast i en Evig-
hed ei rokke-. Derfor vandrer fra Graven sor-
gende, men fattede. Og naar hans Skabningers
Valde igjen farer eder bort med sig, sont Stor-
men, der vil fødes, og naar Begeistring for ham
henriver eder l Midtett af en endnu nfvdt Slagt,
saa mindes denne Stund, og tanterx vi vare med
da de lagde hatn i Jorden, og vi gratd da hatt
dvde.

Foesendes, isolge Kongelig allernaadigst Tilladelse,

,-

tned Posten overalt l Danmark og Hrrtugdommerrm

DCM qudlsld Udkdmmkksttk MMMC lde steds1t1. oa tin-ringes Siibskribenterue der iStadrn for t Rbdtr. 2 Mk· s- oat

uoartatster. I seretsiudserue » Prise-i 1 erir. 3 Me. 12 f
viudierne vakt latuit-at Posteotnrtoiren Fratreedetle sra Sub
Bidrag tit sudrnkketse i Blodet bedet

. olv stvartaliier.
rsptionen enetdes lkdgsoerrst lt
anrettede boe tldgiorrem boeude paa stor-ret at Aduuralgadeu og Iortunltrardet

iotion modtaget boe lldgiveren, og i pro-

Stil-
m Dage for der uu Qval-tale Begimdetse.

No. tos- anden Sal.

Trykt hos Direrteue I. Hostrttp Schultz, songelig og universitetvslsogtwkker-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:41:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kfp/1827/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free