- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Elvte Bind /
20

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

Det er Menneskets Fortrin for Dyret at kunne tale; men
i Forhold til Gud kan det let blive til Fordærvelse for Men-
nesket, som kan tale, at ville tale, Gud er i Hinnnelem Men-
nesket paa Jorden: derfor kunne de ikke godt tale sammen.
Gud er Alvijsdoim Det Mennesket veed er los Snak: derfor
kunne de ikke godt tale sammen. Gud er Kjerlighed, Mennesket
er, som man siger det til et Barn, endog sit eget Vel betrceffeude
en lille Tosse: derfor kunne de ikke godt tale sammen. Kun
i megen Frygt og Breven kan Mennesket tale med Gndz
i megen Frygt og dreven. Men at tale i megen Frygt og Bæven
er af en anden Grund vanskeligt; thi som Angest gjor, at Stem-
men legemligt svigter, saaledes gjor vel ogsaa megen Frygt
og Bæven, at Talen forstunnner i Taushed Det veed den
rette Bedendez og Den, der ikke var den rette Vedende, han
lcerte maaskee just dette i Varmen. Der var Noget, der laae
ham saa meget paa Sinde, en Sag, som var ham saa vigtig,
det var ham saa magtpaaliggende ret at gjore sig forstaaelig
for Gud, han var bange for, at han skulde i Qvnnen have glemt
Noget, ak, og hvis hau havde glemt det, saa var han bange for,
at Gud ikke af sig selv skulde huske paa det: derfor vilde han samle
sit Sind til at bede ret inderligt. Og hvad skeete ham saa, hvis
han ellers bad inderligt? Tet Forunderlige skeete ham; efter-
haanden som han blev inderligere og inderligere i Varmen,
havde han Mindre og Mindre at sige, og tilsidst blev han ganske
taus-· Han blev tans, ja hvad der om muligt endnu mere end
Taushed er modsat det at tale, han blev eu Horende Han meente
at det at bede er at tale; han lærte at det at bede ikke blot er
at tie, men er at hore· Og saaledes er det; at bede er ikke at
hore sig selv tale, men er at komme til at tie, og at blive ved at
tie, at hie, til den Bedeude hnrer Gud.

Derfor er det, at Evangelietsz Ord, soger forst Gud-3 Rige,
opdragende ligesom binder Munden paa Mennesket, ved paa
ethvert enkelt Spørgsmaal han gjor, om det er Det han skal
gjore, at svare: uei, Du skal forst soge Guds Rige. Og der-
for er det man kan oinskrive dette Evangeliets Ord saaledes:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/11/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free