- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Tolvte Bind /
530

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ockdj

Maatte den ikke udtrykke, at det er dett Leerende der trtrnger
til Lasreren, »den Enge der trtrttger til Lasgett«, ikke ontoendt,
sotn Christendommen i dett settere Tid blev sorknndt, saa det
er «Lasgen der traenger til Patietttertte«, Lasrerett der trtrnger
til de Lasrende, og derfor, selvsolgeligt, maa, sottt en anden
Sa-lger, der jo ikke forlanger, at et lsoistasret Pnbliknm skal lsode
tkatten i Za·kken, vtere til Tjeneste nted Mrnnde» Beviser-, Ne-
etnnntendationer fra Andre, som ere blevtte ttsnlotte eller under-
oiste o.s.v. koken dett guddommelige Sandhed! —Dog at den
basrer sig anderledes ad lJar ikke sitt lllrnttd i lsoad man knttde
kalde guddommelig Fornemhed Nei, nei, i den Henseende
var Verden-S Frelser vistnok villig til at forttedre sig som i Alt;
nten det kan ikke vcere anderledes.

Vi ville nn ikke doaele ved, hvorledes Clsristendonnnen
efterhaanden udbredte sig i Verden; vi ktaste bett til et bestemt
Punkt, der er afgjorende sor Tilstanden i den nnvtrrende thri
stenl)ed.

Vi standse et Oieblik ved Middelalderen Hvor store dens
Vildfarelser end vare, den-3 Opfattelse as Christendommen
lJar et afgjorende Fortrin for vore Tiders. Middelalderen ov-
sattede Christendommen i Retning as Handling, Liv, Existentss
Omdannelse Dette er det Vasrdifnlde Noget Andet er. at
det var ttogle besynderlige Handlinger, den ltittede vaa, at den
kttnde tneae, at det at faste i og for sig var thristendotn, det
at gaae i lkloster, det at give Alt til de Fattige, sor ikke at tale
om, lsvad vi ttn ttasope kttnne ottttale uden at smile, at det at
lntdslette sig selv, at gaae vaa tttnrertte, at staae vaa eet Been
o.s.v., at det sknlde orere den sande Estersolgelsa Dette var
Vildfarelse Og sottt det gaaet-, naar ntatt er soinget ind vaa
en forkeert Vei og derpaa strasber fremad, at tnan sserner sig
lasngere og lasttgere sra det Sande, dttbere og dnbere ind i Vild-
sarelsen, at det bliver vtrrre og vtrrrec saaledes ber. Hvad der
var vtrkre end den forste Vildfarelse ttdebkev ikke: at tnatt ltittede
vaa det Jortjenstkiga meente at ksave ved sine gode Oliertnttger
Fortteneste sor Mnd Og det blev otrt·t·e: tttatt meente endog

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/12/0538.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free