- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Trettende Bind /
267

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

269

Horratcs’ Ynmfwldelskx

Enhver vil strax indsee, at vi her har med noget Factisk
at gjore, hvorfor der ikke kan være Tale om Opfattelse i den
Forstand, som hos Xenophon, Plato, Aristophanes, hos hvilke
Socrates’ Virkelighed var Anledning til og Moment i en Frem-
stilling, der søgte idealt at afrunde, at transfigurere hans Person
— Noget Statens Alvor umulig kunde indlade sig paa, hvis
Opfattelse derfor er sine jra atque Studio. Vel beroer denne
til en vis Grad igjen paa Anklagernesz men hvor hadefuldt
disses Sind end har kunnet være mod Soerates, de maae dog
have bestrcebt sig for saavidt muligt nt holde sig til Sandheden
Desuden er Klagen kun et Moment i Statens Opfattelse, den
er den ydre Anledning til, at Staten bliver sig i speciellere
Forstand dette enkelte Jndivids Forhold til sig bevidst-M Om
nu den atheniensiske Stat ved Socrates’ Domfældelse har be-
gaaet en himmelraabende Uret, om vi gjore rigtigst i, som
frivilligt Folge at slutte os til de lærde Grædekoners og aands-
fattige men taarerige Menneskevenners Skare, af hvis Tuden
og Sukken over, at en saadan brav Mand, saadan et retskaffeut
Menneske, Dydsmonster og Kosmopolit i een Person blev
et Offer for den lumpneste Misundelse, af hvis Tuden og Stikken,
siger jeg, Aarhundreder endnu gjenlhdez eller om den athe-
niensiske Stat gjorde fuldkommen Ret i at domme Socratesz
om vi med frelst Samvittighed tor hengive os til Glæden over
den nyere Videnskabeligheds dristige og kraftige Penselstrog,
der fkizzere Socrates som en tragisk Heros, der paa eengang

P) Dette er Socrates ogsaa meget godt bleven sig bevidst, og i Apolo-
gien lægger han Spørgsmaalet om sin Virksomhed ind i Doinmernes Ve-
vidsthed, som anlediget ved Klagen. Snilgn· § 20 E.: isnoxcizioi Bsy os– rc;
i"k)·a);.« «AM«, kZ Zasxoareg fri mit- rk Zcrr »9r·3«»» Art-Jesu ch dra-
sZoJiref o«0t cefsrm yx·;-di-ceo·«-; of- yrkp cksjnou 5017 ;-6 oscksy tidy aMXroy
nsgrtrdrepoy 779cey·«crreva«i«5»oiy Ens-tre toemi51» WYJUH «- Iciri Myns-
745701414 EZ smj rr ZJTGAJUH ckjtjotoy f; os JianrT Nye oJU Thifo ti
sank-, Iver «4«J xcei stik-? Eeg-I o·»i’j autochkdtaigsolukic

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/13/0275.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free