- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Tredie Bind /
213

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

213

der Sophisten, der Wortspiele, der Creter und Araber, Weißen
und Mohren und Creolen rede, Critik, Mythologie, rebus und
Grundsätze durch einander schwatze, und bald mø’ ceyksgwywy
bald see-A exosty argumentire. Forudsat, at det ikke er bar Løgn,
hvad jeg siger, gjorde jeg maaskee rigtigst i at indsende min
Strøtanke til en systematisk Vurderingsmand, maaskee kunde
der blive Noget ud deraf, en Anmærkning i Systemet — store
Tanke! saa havde jeg ikke levet forgjæves!

Hvad Betydningen angaaer, som Gjentagelsen har for en
Ting, saa lader der sig sige Meget uden at gjøre sig fkyldig i
en Gjentagelse. Da Professor Ussing i sin Tid holdt en Tale
i det 28de Mai-Selskab, og en Yttring i samme ikke behagede,
hvad gjorde da Professoren, som dengang altid var resolut og
gewaltig, han slog i Bordet og sagde: jeg gjentager. Han meente
altsaa dengang, at hvad han sagde, vandt ved Gjentagelsen.
For nogle Aar siden hørte jeg en Præst ved to festlige Leilig-
heder holde aldeles den samme Tale. Havde han været af Pro-
fessorens Mening, saa havde han den anden Gang, idet han
besteg Prækestolen, slaaet i Pulpeten og sagt: jeg gjentager,
hvad jeg allerede forrige Søndag sagde. Dette gjorde han ikke,
og lod sig slet ikke mærke med Noget. Han var ikke af Professor
Ussings Mening, og hvo veed, maaskee er Hr. Professoren
selv ikke mere af den Mening, at det var godt for hans Tale,
om den atter gjentoges· Da ved en Hoffest Dronningen havde
fortalt en Historie, og alle Hofmændene leet ad den, en døv
Minister inclusive, da reiste denne sig op, udbad sig den Naade
ogsaa at maatte fortælle en Historie, og fortalte den samme.
Spørgsmaal: hvilken Anskuelse havde han af Gjentagelsens
Betydning. Naar en Lærer i en Skole siger: det er nu anden
Gang, jeg gjentager, at Jespersen skal sidde roligt; og samme
Jespersen faaer en Anmærkning for gjentagen Urolighed, saa
er Gjentagelsens Betydning aldeles modsat.

Dog ved saadanne Exempler vil jeg ikke videre opholde
mig, mengaae over til at tale lidt om den Opdagelses-Reise,
jeg foretog mig for at forsøge Gjentagelsens Mulighed og Be-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:44:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/3/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free