- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Fjerde Bind /
259

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259

Opfyldelse —- lader os antage, at dette var skeet, og vi maatte
nøies med den fastende Efterretning om at dette var skeet,
hvorfor skulle vi da ikke, menneskeligt talt, prise de Samtidige
lykkelige? de Samtidige, det vil da sige, dem der saae og hørte
og greb til med Hænderne; thi hvad hjælper det ellers at være
samtidig? det keiserlige Bryllups Herlighed og Nydelsens Over-
flod var jo umiddelbart til at see og tage paa, saa hvis Nogen
i strængere Forstand har været samtidig, da har han vel ogsaa
seet og ladet sit Hjerte være glad. Men dersom nu Herligheden
var en anden, saa den ikke umiddelbart var at see, hvad hjalp
det da at være den Samtidige; man er jo ikke derfor samtidig
med Herligheden En saadan Samtidig kunde man da vel ikke
kalde salig eller prise hans Øine og Øren, da han ikke var sam-
tidig og Jntet saae og Jntet hørte af Herligheden, hvilket dog
ikke havde sin Grund i at Tid og Beleilighed (umiddelbart for-
staaet) var ham nægtet, men i noget Andet, som kunde mangle
om end hans Nærværelse i høieste Grad havde været begun-
stiget af Leilighed til at see og høre, og om han end (umiddel-
bart forstaaet) ikke havde ladet den ubenyttet. Men hvad vil
dette nu sige, at man kan være Samtidig uden dog at være
Samtidig, at man altsaa kan være Samtidig, og dog, skjøndt
brugende denne Fordeel (umiddelbart forstaaet) være den Ikke-
Samtidigez hvad vil dette sige Andet, end at man slet ikke kan
være umiddelbart samtidig med en saadan Lærer og Begiven-
hed, saa at den virkelige Samtidige ikke er den virkelige Sam-
tidige i Kraft af den umiddelbare Samtidighed, men i Kraft
af noget Andet. Altsaa: den Samtidige kan uagtet dette være
den Ikke-Samtidige; den virkelige Samtidige er dette ikke i
Kraft af den umiddelbare Samtidighed, ergo maa ogsaa den
Ikke-Samtidige (umiddelbart forstaaet) kunne være den Sam-
tidige ved det Andet, hvorved den Samtidige bliver den virke-
lige Samtidige. Men den Ikke-Samtidige (umiddelbart for-
staaet), det er jo den Senere, altfaa maa den Senere kunne
være den virkelige Samtidige. Eller er dette at være den Sam-
tidige og denne den Samtidige vi prise, der kan sige: jeg aad
17««

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/4/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free