- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Sjette Bind /
196

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

det Forfærdeligste, at selv Den, der vil være Undtagelsen, faaer
det aldrig med Bestemthed i dette Liv at vide, om han er det.
Altsaa med Fortalielse af Alt, med Qval over al Maade ikke at
kunne tilkjobe sig en Vished!

Hvad jeg derimod veed med Bestemthed, hvad saalidet
Spot som Magt, saalidet som denne Overveielses Forfærdelse
kan frarive mig, er mit Ægteskabs Lykke, eller rettere min Over-
beviisning om Ægteskabets Lykke. Forfærdelsen er nu langt
borte, jeg sidder ikke længere i anuisitionscommissionen, men
paa mit Arbeidsværelse, og som et Tordenveir atter gjør Land-
skabet smilende, saa er min Sjel atter oprgmt til at skrive om
Ægteskabet, hvormed jeg i en vis Forstand aldrig bliver færdig.
Saa lidet nemlig som en Ægtemand er et Bruushoved, saa lidet
er Ægteskabet Noget, man kan forklare paa en Stads. Jeg
har været til en piinlig Forretning, nu er jeg kommen hjem, jeg
er hos hende, hvem alle Tilværelsens Magter have forenet sig
om at tilhjemle mig en lovlig Besiddelse af, hende, der forkorter
mig de mørke Dage, og oger en Evighed til vor lykkelige For-
staaelse, hende, der trækker fra i mine Lidelser, og drager med i
mine Bekymringer, og forøger mine Glæder See! nu gik hun
netop min Dør forbi; jeg forstaaer det, hun venter mig, men
hun vil ikke gaae ind for ei at forstyrre. Blot et Øieblik, min
Elskede, blot et Øieblik, min Sjel er saa riig, jeg er saa veltalende
i dette Øieblik, jeg vil skrive det ned paa Papiret, en Lovtale
over Dig, min elskelige Viv, og saa overbeviser jeg hele Verden
om Ægteskabets Gyldighed. Og dog tidsnok imorgen, iovermorgen,
om otte Dage, jeg kaster dig bort, elendige Skriverpen, mit Valg
er gjort, jeg følger Vinket og Indbydelsen. Lad en stakkels For-
fatter sidde skjelvende, naar Tanken tilbyder sig i et lykkeligt
Oieblih skjelvende sor, at Nogen skal forstyrre ham, jeg frygter
Intet, men jeg kjender ogsaa hvad der er bedre end det lykke-
ligste Indsald i en Mands Hjerne og bedre end det lykkeligste
Udtryk for det lykkeligste Indfald paa Papiret, og hvad der er
uendeligt Dyrebarere end enhver Hemmelighed, som en stakkels
Forfatter kan have med sin Skriverpen

MKW—

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:45:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/6/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free