Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Gina Andersen-Moen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
masjonskjolen, den sydde moren, men ~annendagskjolen",
Hun var redd, men klemte i vei, og kjolen blev ferdig og
pen — og ikke skakk og skjev som hun hadde fryktet.
Det gikk rop av disse flinke søstrene på Møllerstad.
De kunde alt det de vilde, hette det: brodere, sy kjoler,
tegne mønster, stelle haven o. s. v. Gina hadde aldri tenkt
på å ~drive sømmen", som man sier. Men så kom til
fellet henne til hjelp.
En rik godseierfrue, som skulde i selskap, hadde fått
sin kjole fra byen, men o ve! — da hun skulde ta den
på og prøve den, viste det sig, at den var aldeles forskåret.
Hvad skulde hun gjøre? Nogen annen kjole eide hun ikke,
og seiv kunde hun ikke sy. Her var gode råd dyre.
Da var det nogen som nevnte, at på Møllerstad var
døtrene så flinke til å sy, kanskje en av dem kunde rette
på kjolen. Der blev sendt ilbud avsted, og Gina, som
dengang var 19—20 år, blev med tilbake. Med bankende
hjerte så hun på kjolen; den var deilig vinrød, noget så
fint hadde hun aldri sett. Men da fruen tok den på, så
hun snart, at den var umulig. Men nu var det fruens tur
til å få bankende hjerte; for sandelig tok ikke den vesle
bondepiken og satte sig til å sprette op hele kjolelivet.
~Men kan du klare det? Er du sikker på du kan klare
det?" spurte fruen om og om igjen. Gina var redd som
hun hadde vært nogen ganger før i sitt unge liv, men all
tid hadde hun klart sig, hvorfor ikke nu også? — Så fikk
hun et annet kjoleliv å se efter, og så — ja sandelig
klarte hun det. Kjolen sått som den var støpt, og fiks og
nett var den også.
Men da den unge frues mor så dette, hadde hun sine
egne tanker, og da hun reiste inn til Oslo, tok hun Gina
med sig, — og dermed var hennes skjebne avgjort.
Nu var hun i det ene flotte hus efter det annet og
sydde — og så, så med åpne øine og hørte med åpne
ører. Livet begynte for henne, det frydet henne å behandle
silke, fløiel, blonder og andre pyntesaker. Hun så kjolene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
