- Project Runeberg -  Kjente menn og kvinner : fra deres liv og virke / I /
50

(1925-1926) [MARC] Author: Anna Rogstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Fridtjof Nansen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50
/
I 1890 året efter Grønnlandsferden — fremla
Nansen planen for sin polarekspedisjon. Med et dertil
konstruert fartøi skulde man la sig inneslutte i drivisen
nord for Øst-Sibirien, og så drive med denne efter en
strøm, som Nansen antok av flere grunne - - måtte
føre over Nordpolen og ut mot Grønnlands østkyst. Det
nødvendige bidrag til ferden blev bevilget av Stortinget,
~Fram" blev bygget, og i juni 1893 drog Nansens ekspedi
sjon fra Oslo med Otto Sverdrup som ~Frams" fører.
Det var dengang 12 mann som fulgte Nansen.
~Fram" nådde ikke polen. Efter to års slit i drivisen
kom Frammennene til 84 gr. n. br. Da lå ~Fram" delvis
begravet i ishaugen. Men skuten holdt, ikke et knekk.
Da var det Fridtjof Nansen og med ham én mann —
løitnant Hjalmar Johansen - - forlot ~Fram" for å forsøke
å nå polen ved å kjøre over isen med hundesleder. Det
var i mars 1895. De to menn drog avsted mot nord
med sine kjelker, hunder og kajakker - - den vidunderlig
ste ferd som er gjort i isørkenen.
Kameratene stod og stirret efter dem, inntil de for
svant mellem iskossene. ~Fram" saluterte med sine
kanoner.
I begynnelsen hadde de god fremgang til de nådde
85 gr. n. br. Men så blev det for hver dag vanskeligere og
vanskeligere å komme videre. De arbeidet sig frem over
ishaugene. Det var omtrent ufremkommelig. Flere av
hundene måtte slaktes; de orket ikke mer.
Klærne -«var stivfrosne; de måtte tø dem op om nat
ten i soveposen, ved sin egen varme. Om det hadde
været mulig å trekke ytterklærne av, hadde de kunnet
stå for sig seiv som ispansere.
De lå da i teltet sammenkrøpne i samme sovepose.
Men det var ikke varmere i soveposen enn at Nansen en
morgen han våknet, hadde forfrosset sine fingre. De
ønsket nok begge de hadde hatt sine ulveskinnspelser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:00:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjentemok/1/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free