Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Fridtjof Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
53
Det begynte å se smått ut med nisten: brød, mel,
smør.
Deres håp stod til sel og bjørn — bare én slik før
nisten slipper op, og de er berget for lang tid fremover.
Alkekonger flyr nu att og fram, og de ligger og
snadrer og dukker like ut for teltdøren; det er en fryd å
se på. Skade bare at de er så små, at de ikke er et
skudd verdt, og i flokker er de enda ikke kommet.
22. juni, klokken halv ni formiddag efter en rikelig
frokost av selkjøtt, sellever, spekk og buljong: „Jeg ligger
her god og mett og drømmer lyst, hele livet er igjen blitt
solskinn — — —
En storkobb dukket op ved våre kajakker og tumlet
sig rundt oss, og Johansen får gitt den en kule nettop
som den skal forsvinne, og den flyter" — —
Nansen får harpun i den, og de har overflod av
mat og brensel for henimot en måned.
Nogen dager efter skjøt de igjen en gild storkobb, og
da behøvde de ikke å ha nogen matsorger for fremtiden.
24. juni — sankthansdag — blev grundig festligholdt:
for det første 2-årsdagen siden vi reiste hjemmefra; for
det annet vel hundredagen siden vi forlot ~Fram". Natur
ligvis almindelig fridag; vi fordrev tiden med å drømme
om fagrere tider, med å studere våre karter, og våre
fremtidige utsikter og muligheter, med å lese i det leselige
som fantes i almanakken og navigasjonstabellene. Så
kom kveldsmaten temmelig sent på natten: blodpannekake
med sukker på. Men det gikk sent med stekningen over
tranlampen, og for å få dem varme, måtte vi spise hver
kake eftersom den blev stekt. Det var derfor rikelig tid
til å få matlyst mellem hver bit. Derefter kokte vi tytte
bærgrøt, som ikke smakte mindre godt, enda tyttebærene
var blitt gjennembløtt av saltvannet i Johansens kajakk.
Først efter klokken 8 morgen krøp vi gode og mette i
posen. — —
Og så blev det solskinn. Nansen skriver: Jeg sått
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
