Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Fridtjof Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
55
tar sig av mig som jeg var en liten unge; og alt han tror
kan lette mig, blir gjort stiltiende. — — —
Heldigvis blir Nansen bra igjen, og de kan dra videre.
Nansen skriver: Jeg har fått en liten idé om hvad
det vilde si, om en av oss skulde bli syk for alvor. Jeg
er stygt redd for vår skjebne da vilde være beseglet.
— De var nu på omtrent 81° 36’.
5. august. Vi drog avsted omtrent kl. 7 igår morges
og kom i en is som overgikk sig seiv i styghet. Det var
som en jutul hadde kastet de sværeste isblokker sammen
hulter til bulter, strødd dyp bløtsne innimellem, med vann
under, så en sank i til opover låret. — — — Det var å
slite sig frem, op og ned, over blokk efter blokk, og rygg
eiter rygg med svære kløfter imellem; ikke en flate så
stor, at en kunde få reist telt på den en gang ——. Og
midt under dette blev Johansen slått overende av en
svær bjørn, som hadde lurt sig innpå ham bakfra. Han
lå på ryggen og søkte å verge sig med bare nevene.
Med den ene hand fikk han tak i strupen på bjørnen, og
det taket slapp han ikke, men klemte til i raggen alt han
orket. Og nettop som bjørnen vilde bite ham i hodet,
fikk han ropt til Nansen efter hjelp. Så fikk bjørnen
øie på hundene og vendte sig mot dem. Da slapp Jo
hansen grepet fortere enn svint, og fikk vridd sig unda,
mens bjørnen gav ~Suggen" en dask, så den hylte i villen
sky. Så fikk ~Kaifas" en klask over snuten. Da fait
skuddet fra Nansens børse, og bjørnen stupte.
To store bjørnunger tittet op bak nogen iskoss et
stykke unda. De skulde vel se efter hvordan det gikk
for moren med fangsten.
Johansen kom uskadd fra overfallet. Det eneste
merke han hadde fått, var en hvit stripe på høire kinn,
der bjørnen hadde skrapt av litt sot og tran. Og så
hadde den gitt ham en liten rift inne i den ene hånden.
7. august. Nansen skriver i dagboken: Endelig
stod jeg ved iskanten, og foran mig lå den mørke hav-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
