Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Johan Sverdrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
ut, og hun fulgte den med ungdommelig begeistring. Rikt
begavet som hun var, hadde hun tilegnet sig godt kjenn
skap til historie og til tidens tenkning*). Hun delte sine
varme interesser med den begavede brorsøn, og blev hans
opdrager. Gjennem sin mor var han franskmann av ætt,
og ved sin faster blev han det i åndsretning. Det er et
merkelig utslag av guttens tenkesett, at han i 1829 stod i
spissen for skoleelevenes 17. maifest på Sem. Dette stred
mot Karl Johans bud – det var torvslagets år —og da
skolen hadde statsbidrag, måtte faren inn til departementet
og gi forklaringer.
I juli 1830 blev Johan sått inn på Oslo katedral
skole, men utmeldt igjen i 1831. Han tok nu privat under
visning og blev i 1833 dimittert til artium av kand. jur.
A. M. Schweigaard (hans senere politiske motstander).
Fra studentårene vet man lite om ham. Interessene fra
barneårene vedblev; han var idrettsmann og turist, samti
dig sterkt optatt med lesning og studier. Han leste historie,
samfundslære, filosofi og skjønlitteratur. De store kultur
folks forfattere leste han på originalsproget — fransk,
engelsk, tysk — og tilegnet sig således full europeisk dan
nelse. Uaktet han ikke synes å ha tatt virksom del i
tredveårenes kampe mellem Wergelands og Welhavens til
hengere, viser dog trekk fra hans senere liv, at han fulgte
med, og hans sympati var på Wergelands side. Man har
således det kjente trekk fra hans siste studentar, som var
så gripende, både fordi det viser hvor Wergeland dengang
var oversett og utsatt for krenkelser, og fordi Johan
Sverdrup der trådte ham imøte på den smukkeste måte.
Det var i 1841 at studentene skulde gå i tog op til profes
sor Georg Sverdrup (Eidsvoldsmannen og Johan Sverdrups
onkel), som da hadde tatt avskjed. Henrik Wergeland var
ikke spurt om å skrive festsangen, men møtte frem til
*) Bjørnson har fortalt, at det er henne han har tenkt på med olde
mor i «Leonarda>.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
