Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Johan Sverdrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
Ueland og Schweigård står ved siden av ham, ja ennog
overgår ham i autoritet og innflydelse i enkelte storting,
men ingen norsk politiker har knyttet sitt navn til så mange
store reformsaker og politiske spørsmål, og ingen har holdt
mål med ham i mektig parlamentarisk debatt. Johan Sver
drups navn var i over en menneskealder et kampsignal,
Når han optrådte, blev der strid, og hvor han blev nevnt
i møter, i pressen eller i selskapelig samvær, deltes menin
gene mellem varm anerkjennelse og fordømmende mis
kjennelse.
Fra barneårenes svermeri for den store revolusjon
bevarte han gjennem hele sitt liv troen på folket og folke
styret. Derfor arbeidet han for stemmerettens utvidelse,
folkets medvirkning ved domstolene (jury, forliksdom
mere), for utvidelse av det kommunale selvstyre,
menighetsråd, og fremfor alt for årlige storting og stats
rådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger.
Johan Sverdrup hadde en sjelden evne til lett og hur
tig å mestre sitt stoff. Hans foredrag varte undertiden
i timer, og de var omhyggelig utarbeidet. Som taler anses
Sverdrup ved siden av Bjørnson for å ha været Norges
betydeligste i det 19. århundre. Han talte med sterke
bevegelser, med ild og kraft og samtidig med eleganse og
behersket fornemhet.
Ingen har kraftigere og myndigere hevdet disiplin og
verdighet innenfor Stortinget, ingen har bidratt så rikt til å
heve og høine Stortingets anseelse og makt: „All makt skal
være samlet i denne sal," det var hans ord. Stortinget
har alltid stått høit i folkets interesse, men neppe nogen
sinne så høit som i Sverdrups glanstid, 1869—84.
I nasjonale spørsmål holdt han på vår selvstendighet
i åndelig og materiell utvikling. Da Ivar Åsen reiste mål
saken, skjønte han straks dens nasjonale betydning og
støttet den til sin siste dag. I forholdet til Sverige for
kynte han, at unionen kun omfattet felles kongehus og for
svar mot fienden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>