Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Johan Sverdrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70
1884 fait riksrettens dom over Regjeringens medlemmer.
Så var det tilsist ingen annen råd: Kongen — Oscar II —
måtte anmode føreren for flertallet i Stortinget, Johan
Sverdrup, om å danne regjering.
Forfatningskampen var således ført til ende. Efter
lange års strid stod Svedrup som seierherre. Alle hans
store saker var gjennemført: årlige storting, statsrådssaken,
og garantier var vunnet for de øvrige saker: juryloven,
hærordningen, skolereformen.
Da Regjeringens medlemmer for første gang efter stats
rådssakens gjennemførelse møtte i Stortinget, var det rektor
Steen, Stortingets president, som hilste dem velkommen
og Johan Sverdrup, Regjeringens chef, som besvaite denne
velkomsthilsen.
Ved det næste stortingsvalg i 1885 gikk venstrepartiet
over det hele land til valg med dette løsen: ..tillit til Johan
Sverdrup" -På dette program vant venstre en glimrende
seier. Det nye storting kom til å teile 82 „venstre" mot
31 ~høire".
~Kampens og farernes tid er forbi, nu begynner
vanskelighetene". Disse berømte ord av Gambetta da den
franske republikk var trygget, blev også anvendt om mini
steriet Sverdrup. Det viste sig snart, at det store venstre
parti ikke kunde holde sammen i lengden. I Regjeringen
var det også blitt uenighet. Den 2. juli 1889 meddelte
Sverdrup i Stortinget, at Regjeringen søkte avskjed. An
søkningen blev mottatt av kongen, som derefter overdrog
høires fører Emil Stang å danne ny regjering.
Sverdrup flyttet nu tilbake til Nordal i Østre Aker,
og han kom ikke mer til å delta i det politiske liv. Han
døde i 1892.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
