Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Christian Michelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
1895 hadde striden været bitter. Fra Sverige truet man
ennog med å bruke våbenmakt for å tvinge nordmennene
til å finne sig i, at Sverige skulde styre med utenriks
vesenet.
Imidlertid blev der ført forhandlinger om saken, og
engang trodde man også, at det kunde bli en ende på
unionsstriden. Men da var det at den svenske stats
minister Bostrøm fremsatte sine grunder", de såkalte
lydrikepunkter". Han krevde, at ikke bare de svenske,
men også de norske konsuler skulde innsettes og avsettes
av utenriksministeren i Sverige. Det var altså meningen at
Norge skulde være et lydrike under Sverige.
Da brast forhandlingene. Chr. Michelsen innsendte sin
avskjedsansøkning den 28. februar 1905, og ham fulgte de
andre regjeringsmedlemmer. Hagerup trodde enda på for
handling. Michelsen krevde handling straks — aksjon.
Alles oine var nu vendt mot Chr. Michelsen som den der
målte ta styret. Man visste at han utmerket sig ved klar
forstand, sund praktisk sans og en uavhengig karakter.
Man visste at han forstod å vinne folk for sine meninger.
Man visste at han var høvdingen, uredd, beslutsom og snar
i vendingen.
Det var til ham kronprinsregenten Gustaf (kongen var
syk) måtte henvende sig for åfå dannet regjering. Michelsen
mottok hvervet. Eiter et par dager var han ferdig med sin
ministerliste, og den nye regjering blev utnevnt den 11. mars.
Og nu står vi foran frihetsverket i 1905.
Den nye regjering fikk en god mottagelse. Den 15. mars
redegjorde ministerchefen, Chr. Michelsen, i Stortinget for dens
program. Han uttalte bl. a. Vi vet at sammen med oss
står et enig og samlet folk. Dette er stillingens styrke. Det
norske folk har intet høiere ønske enn å leve i fred og god
forståelse med alle, og ikke minst med vårt svenske nabo
folk. — — Men så sant som vi nordmenn har såvel livets
som historiens og forfatningens rett til å leve vårt eget nasjo
nale liv som en fri nasjon, så sant er det også vår forvis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
