Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Beer Wilse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
ender og ærfugl holdt til — og jeg kunde da komme hjem
med så meget fugl at det blev noget å gi bort til bekjente.
Med denne lille farkost rodde og seilte jeg rundt i hele
den store skjærgård, som ligger utenfor Kragerø. Jeg var
som oftest alene. Det var ikke den båe eller skjær jeg
ikke kjente, og jeg kunde visstnok ha påtatt mig losning,
hvis det hadde vært påkrevd.
Foruten disse måter å tilbringe fritiden på, hadde vi
også vår indianerkrig oppe i heien eller innover i skogen.
En av guttene hadde en eldre sjømann som bestevenn, og
han hadde bygget en veritabel festning med mur av sten,
og avdelt i tre rum med én inngang og uten tak. Her blev
utkjempet virkelige bataljer, og mangen blodig nese og op
reven klædning var følgen av slaget.
Det begynte i almindelighet med, at der fra oss middel
skolegutter som bodde i centrum — festningen lå oppe i
heien — blev sendt én utfordring til Bakkeguttene (de bodde
nærmest heien) i folkeskolen om å komme og storme fest
ningen om eftermiddagen. Opfordringen blev alltid mottatt.
I dagene før et sådant slag hadde vi da vært beskjef
tiget i vedskjulet med spikking av piler, og i skogen hadde
vi funnet en god enerbusk som egnet sig til bue. Og jeg
skal si, at hvis en av disse pilene fra en god enerbue traff
nogen av oss, kjente vi det lenge efterpå. Så hett gikk
det for sig, at det utartet til uvennskap i den grad, at der
som en av oss gikk alene og traff en Bakkegutt sammen
med en kamerat, hendte det at der vanket ordentlig juling
for bygutten.
Vintersport kjente vi ikke til dernede i Kragerø slik
som her i Oslo, da sneforholdene ikke er så stabile der
som her. Så skisporten blev det mindre av. Den inn
skrenket sig mest til å stå på tønnestaver nedover de op
kjørte bakkene. Jeg fikk i begynnelsen av 80-årene mine
første ski og var da med i nogen skirenn, arrangert av en
telemarking.
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>