- Project Runeberg -  Kjente menn og kvinner : fra deres liv og virke / II /
82

(1925-1926) [MARC] Author: Anna Rogstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peter Christen Asbjørnsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82
omgav ham. Foreldrene hadde allerede tidlig bestemt
ham for studeringer. Men det gikk ikke fort med skolen
og bøkerne ; han hadde mest lyst og interesse for så
mange andre ting.
Når han som gutt kom inn på verkstedet hos faren,
traff han læreguttene, som mest var bondegutter fra byg
dene omkring hovedstaden, og de hadde fullt op av sagn
og eventyr å fortelle ham. Og det interesserte han sig
for. Når søndagen kom, tok de ham med sig i mark og
skog, og han lærte av dem fra først av å bruke børse og
fiskestang, Siden blev han den ivrigste jeger og fisker.
Han fikk således fra gutteårene [av kjærlighet til
friluftslivet, til naturen og til sagn og eventyr eller altså folke
diktningen.
I Oslo hørte han om de underjordiske på Ekeberg,
og noget av det første han skrev ned, var sagnet om
Ekebergkongen. Han forteller :
Mens Ekeberget i Oslo var skogbegrodd og bare
sparsomt bebygget, bodde der inne i fjellet en huldre
konge, så blev der fortalt. Han skulde ha vist sig for
folk som sent på kvelden gikk på veien over berget inn
til Oslo. Særlig var Ekebergkongen inntatt i vakre unge
piker, som sanket bær deroppe om sommeren og forvillet
sig i den dunkle skogen. — — —
Den som sist så Ekebergkongen, var en bonde, av
hvem han engang hadde lånt en ku. Han for da nedover
veien med en mengde flyttegods, og da bonden som gam
mel bekjent spurte ham hvor han skulde hen, svarte han
at han flyttet til sin bror på Kongsberg, for han ønsket
å leve i ro på sin gamle alder. Det var ikke å tenke
på ro i Ekeberget nu. — — —
I Svingen, en liten rødmalt hytte på venstre side av
Ekebergveien, bodde der en kone, som drev handel nede
i byen. En kveld om høsten da hun var kommet hjem
fra byen, satt hun og spant ved lysningen fra ovnen. Da
banket det på døren, og en fremmed mann kom inn,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:00:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjentemok/2/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free