Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peter Christen Asbjørnsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
kjennes av alle: med disse eventyr steg der op en ny dag i
Norges litteratur.
Det var et gjennembrudd. Det å kunne fortelle så
liketil og naturlig, og på så godt norsk som Asbjørnsen
og Jørgen Moe i sine eventyr, det var noget som måtte
slå ned i norske hjerter og sinn.
Men der blev også fra enkelte hold gjort innven
dinger mot sproget i eventyrene. Noget av det samme
som blev rettet mot Henrik Wergelands diktning. Vårt
sprog var jo blitt så sterkt fordansket som følge av den
firehundreårs union med Danmark. Ifølge danomanernes"
lære var norsk ikke annet enn en dansk dialekt, og
det var derfor meget simpelt å tale og skrive sitt mors
mål. Selv norske stedsnavn blev omdøpt i dansk form
eller ennog likefrem omsatt på dansk. Inne ved bunnen
av Oslofjorden ligger der således et lite skjær, der går
under navnet Kavringen. Men selv dette navn var altfor
norsk for de aller fineste, og om en av dem fortelles det,
at han aldri kalte skjæret annet enn Tvebakken". Et
ord som kavringen vilde han ikke ta i sin munn."*)
Fortellemåten og sprogtonen i eventyrene var ny og føltes
næsten revolusjonær. Men den trengte igjennem i vårt sprog.
Hadde Asbjørnsens merkelige fortellekunst allerede nok
som vist sig i de sammen med Jørgen Moe utgitte Norske
folkeeventyr", så kom den på en ennu mer glimrende måte
frem i Norske huldreeventyr og folkesagn" (1845 og 3, ut
gave 1870). I huldreeventyrene er det ikke lenger Asbjørn
sen som vi hører fortelle, men vi synes vi selv oplever allé
disse eventyrlige vandringer, reiser, jagtferder, fisketurer
o. s. v, som han tar oss med på. ’ .
Vi skal her ta frem et par fortellinger fra .yMatias
skytters historier" og fra „ Makrelldorg".
*) Henrik Jæger: Norsk litteraturhistorie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
