Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Ærlig talt — jeg var i et elendig humør.
Det var ikke så ofte jeg tillot mig selv å være det,
kjære, man hadde da lært å leve livet leende. At livet
var en jammerdal, det var et faktum som man ikke
måtte ta for tungt. Men der er jo allikevel grenser
for alt. Når tilværelsen artet sig i den grad kjedelig
som på denne dag, var det komplett umulig å late
som ingenting.
Det begynte ved frokostbordet med at far
erklærte at jeg foreløbig fikk utsette den påtenkte
Pariserreisen og finne på noe som var billigere, det
passet ham ikke nettop nu med så store utgifter. — Vi
skal tenke på det til våren igjen, sa han. Tenk gi sig
til å snakke om neste vår mens man ennu var i juli,
lignet ikke det gamle, forbenede fedre! Neste år —
da var jeg jo eldgammel!
— En annen gang er en skjelm! svarte jeg
temmelig kjølig, hvortil far bemerket at i hans ungdom
vilde ingen ha svart sin far på den måten.
Sant å si hadde far i den siste tid fått den vane —
jeg vil forresten heller kalle det uvane — å snakke
om penger og utgifter og om hvad man hadde råd og
ikke råd til. Det var høist anstrengende, og som nu i
dette tilfelle med Pariserreisen, likefrem generende.
Vel vet jeg at penger ikke vokser på trær, — har jeg
kanskje ikke skrevet en helt glimrende artiumsstil
om «Den økonomiske krise efter krigen», — men
derfor har jeg opriktig talt aldri tenkt mig at jeg
behøver ha noe med noen økonomisk krise å gjøre.
Aldri hadde det i et hvert fall passet mig mindre
enn nu da jeg efter vel overstått eksamen artium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
