- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
7

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

7

er løgn at unge piker bare legger merke til ansiktet
og klærne.

Der følger adskillig uro og kanskje litt kval med
det å være forelsket i en som Jørgen. Man har sine
triumfer når man sitter ved hans side i den lille,
nette toseter eller svever rundt i dansesalen inne i
hans kyndige armer, men der hender stadig vekk noe
som fratar disse triumfer den fulle sødme. Som
f. eks. når han dagen efter biler og danser med en
annen, og dagen derefter danser og biler med en
tredje.

Jeg var som sagt litt nedfor. Ute regnet det, og
inne i dagligstuen satt tante Aleksandra sammen
med en veninde, drakk te og snakket sykdom. De
begynte ved første kopp med almindelig influensa,
og var nu ved tredje kommet til knuterosen. Syk-
dom og ulykker er imidlertid ennu ikke det som
interesserer mig sterkest, og jeg forsøkte å bedre på
stemningen ved å sette en plate på grammofonen, «I
wonder how I look when I’m asleep», men trakk
grammofonen så hårdt op at fjæren gikk.

Noe måtte gjøres.

Jeg pudret nesen, og drog på mig regnkåpen. Som
sedvanlig kunde jeg hverken finne alpeluen eller
hanskene, og Tilla vaskekone, som holdt på med ren-
gjøring ute i entréen, tillot sig å komme med et par
bemerkninger. — Jeg syns heller Dere skulde leite
efter det gode humøret Deres, jeg, sa Tilla, — for så-
vidt som atte jeg skjønner har Dere mista det osså.
Så måtte jeg le, og det var vidunderlig og befriende.
Tilla har vasket i vårt hus så lenge jeg kan huske, og
jeg regner henne for et av de intelligenteste menne-
sker jeg kjenner.

Tante Aleksandra kom løpende med kalosjer. Jeg
gjorde innvendinger, det var jo sommerdag, men da
tante Aleksandra begynte med at: Den dag kan
komme da du vil takke mig osv., tok jeg dem allike-
vel for å slippe å få høre om «en gang når du står
ved min grav» osv. Men sluttbemerkningen slapp
jeg allikevel ikke. I likhet med salig Cato hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0009.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free