- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
26

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26

som familiemedlem, skjønt jeg i mitt indre takket
skjebnen for at jeg slapp å være medlem av denne
familie.

— Nuja, mente fruen, hun hadde heller ikke
tenkt at jeg skulde bruke noen særskilt drakt så
lenge de bodde der i huset. Men når de fikk egen
villa og i det hele tatt kom i orden vilde saken stille
sig anderledes.

Og igjen begynte hun å fable om antikke møb-
ler og Chesterfieldstoler og lutete dragkister og dun-
puter og fløielsportierer og parkettgulv og kamin og
flygel og — ja, det gikk rundt for mig alt sam-
men. Jeg betraktet det sparsomt møblerte værelse
vi befant oss i, derefter måtte jeg se nøiere på henne
i sengen — kunde hun være vel bevart? Eller var
dette en måte å rømme bort fra virkeligheten på,
denne fantaseren om noe som kanskje for gjennem-
snittskvinnen står som det høieste 1 tilværelsen.

Men jeg var nok mere i slekt med tante Aleksan-
dra enn jeg hittil hadde visst om, for stod jeg ikke
der og tenkte presis som tante vilde ha gjort, at, skal
du ligge der i sengen og dovne dig hele dagen så
kan du komme til å vente lenge på fløielsportierene
og den lutete dragkisten.

Som svar på mine tanker la hun sig enda dypere
ned i sengen og så på mig med et lidende uttrykk.

— Jeg trenger virkelig å ligge over to-tre dager
for å hvile helt ut, sa hun trett.

Det er overflødig å si at jeg var forbauset. Kunde
virkelig et friskt, voksent menneske legge sig til
på den måten? Det var ikke til å undres på at alt
der i leiligheten, hun selv innbefattet, så ut som
gammelt loftsskrammel.

Til middag hadde vi pannekaker, punktum. Fem-
kronen var forlengst opbrukt, og kreditt var ikke å
få i de omliggende butikker før de gamle regninger
var betalt. Dette tegnet virkelig til å bli en slanke-
kur for barna og mig som ikke i likhet med husets
frue kunde bevare fettet ved stadig sengeleie. En av
småpikene. Gerda. betrodde mig forresten med for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free