Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
39
resten heter Frigård, og de to gårdsguttene Andreas
og Ola. Andreas er en herre i meget stort Frat,
bare nesen er som en passelig skibakke. Han ler
ofte og uten minste varsel, det lyder som om et sten-
skred fylte luften, og nesten alltid er det Ola, noe
Ola sier eller noe Ola gjør som forårsaker skredet.
Ola er muntrasjonsrådet her. Dametekke har han
også uten egentlig å være noe for ølet, liten, mørk,
skjeløiet og hjulbent. Ved hvert måltid ler Olga så
voldsomt av Olas morsomheter at hun får mat i
vrangen og må dunkes i ryggen. Det er alltid An-
dreas som må dunke. Frigård som sitter på den an-
dre siden av henne rører sig aldri av flekken.
— Hvordan er Frigård egentlig? spurte jeg Lau-
rense i all fortrolighet oppe på kammerset.
— Å, det er en god gutt, sa Laurense med over-
bevisning.
Men har den attesten egentlig noe å bety? Si-
den hørte jeg henne si både om Ola og Andreas at
de var gode gutter, og tror du ikke her en dag at
jeg hørte henne si om godseieren, som flintskallet og
giktbrudden stavret forbi kjøkkenvinduet: Å, for en
god gutt! Kanskje alle gutter er gode for Laurense.
Laurense er ganske grei å dele værelse med, i
hvert fall får jeg mangen god latter. Laurense kan
ikke forstå hvad jeg ler av. Det verste av alt er at
når jeg våkner om natten og kommer til å tenke på
ansiktet hennes, bobler latteren op i mig slik, at jeg
må stoppe både dynen og putene i munnen for ikke
å vekke dem som ligger under.
Det første Laurense gjør når hun kommer op om
kvelden pesende efter alle trappene, er å befri sig
fra bånd og tvang. Skoene blir sparket av benene,
kjolen knappet op og korsettet tatt ut. Så puster
hun som en hval, lettet og glad. Efter å ha nydt
den salige tilstand i noen minutter, jabber hun på
strømpelesten over gulvet for å ta frem gitaren, no-
tabene hvis ikke Bechs er kommet på soveværelset
enda. Så vederkveger vi oss en stund, hun med å
spille og synge, Jeg med å lytte. Det er mest sørge-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
