Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
55
var hele hopen, både høi og lav, samlet i den store
salongen for å se på juletreet. Vi fra kjøkken og
uthus troppet dit inn i taus prosesjon, overveldet av
det uvante i selv å være gjester.
Laurense ledet som det anstår sig den eldste,
såpeskurt, skinnende som en sol, bugnende tross
panser og plater. Bak henne svinset Olga med et
svakt forsøk på å ta den uvante situasjon lett og
lekende. Dernest kom sveiseren som i stasklærne
nøiet sig med å utsende kortbølger av fjøslukt — i
arbeidsklærne er det langbølger, og hans kone, blek
av høitidsstemning og nye lakksko som så ut til å
slutte sig med jerngrep om hennes ømme tær.
Andreas hadde blå sjeviotdress, og var så betatt
av sin egen deilighet at han nesten ikke kunde gå,
benene gikk rent i kors. Ola snublet i møblene og
tenkte hele tiden så hardt på de morsomheter han
skulde se sitt snitt til å fremkomme med at han ikke
kunde følge med i den almindelige samtale. Fri-
gård så nærmest ut som om han var plaget av hele
opstyret, litt gutteaktig sjenert kanskje, men sam-
tidig ergerlig på sig selv over å være det og erger-
lig på oss som så det. Ellers så han ut som en svane
i en andedam der han gikk i vår midte, høi og smi-
dig i sin mørke dress. Selv var jeg som en hummer
i fjeset av tilbaketrengt latter og måtte alt i ett
tenke på død og begravelse for å finne en motvekt
i det. Heldigvis fant jeg en ensom plass bak jule-
treet så jeg slapp å ha utsikt over forsamlingen mens
fru Bech spilte julesangene. Da hun først begynte
å spille blev jo stemningen av sig selv en annen.
Efterpå blev vi traktert med vin og kaker, og
godseier Bech, som til sine tider er en svært elskver-
dig herre, sa et par ord. Laurense var dypt rørt.
— For en god gutt! hvisket hun til mig med tå-
rer i øinene.
Siden beundret vi familiens presanger. Det er
nok tipp-topp moderne mennesker jeg er kommet til,
— da jeg så på cocktailshakeren som Lotten og
Astrid hadde gitt godseieren følte jeg mig helt akter-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
