- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
58

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58

— Menn er reddsomt naive! utbrøt fru Bever-
Hansen.

— Men det er da ikke en sjel som kan si noe
på Frigård, kom det hissig fra Lotten, — han er en
gentleman til fingerspissene.

Nu blandet fru Bech sig inn i samtalen:

— Jeg har i grunnen ingenting å si på Helga,
skjønt hun var svært uøvet da hun kom hit med en
attest som man skulde tro var opdiktet. Men der er
noe hemmelighetsfullt, noe fordektig ved henne, jeg
har en teft av at der er ting, som hun søker å holde
skjult. Dessuten er hun dyrere klædd enn hennes
lønn tillater. Hun ligger i pyjamas av silketrikot,
hvad byr dere mig? Og nu en dag i julen så jeg
henne med et armbånd, som — nåja, man skal være
forsiktig i sine uttalelser.

— Kanskje tilhører hun en familie som det er
gått ut for, foreslo Astrid.

— Da vilde vi ha fått vite det for lenge siden,
sa hennes mor.

— Men hun er merkelig hyggelig, utbrøt Lot-
ten (!)

— Det er hun, svarte fru Bech, — og det er kan-
skje nettop det farlige ved henne (!!) Folk som har
det med å referere mottatte komplimanger er nokså
forferdelige, men i dette tilfelle skylder jeg på de
særegne omstendigheter.

På dette tidspunkt var jeg ferdig med å dekke
bordet og da man i det samme begynte å røre på
sig inne i salongen, ilte jeg derfra, innvendig Kko-
kende av raseri.

— Har dere talt sølvtøiet? hadde fru Bever-Han-
sen sagt. Jeg kunde ikke, jeg vilde ikke tåle en slik
mistenkeliggjørelse. I øieblikket var jeg fullt og fast
bestemt på å utbe mig en samtale under fire øine
med fru Bech, og så forklare henne hvordan det
hele hang sammen. Men samtidig måtte jeg jo si op
ifølge den dumme bestemmelse i veddemålet at jeg
skal optre inkognito, akkurat som om jeg var en
prinsesse av blodet. Jeg tror vi i småbyen har over-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free