Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
— Så enkelt er det! sa han og forsvant igjen. Kan
du tenke dig så viktige som mannfolk kan være?
Men det var i grunnen ikke om noe av dette jeg
skulde fortelle dig, unger har du jo mere enn nok
av der du er. Situasjonen som den utviklet sig
samme eftermiddag er imidlertid verd noen ord.
Hele dagen igjennem ydet jeg mitt beste som herr og
frøken Bever-Hansens selskapsdame. Jeg tillot dem
å perse mig som en citron, — alle mine ferdigheter,
like til det å gå på hendene, blev krystet ut av min
arme person. Men underholdningen må ha vært for
sterk for dem, for ut på eftermiddagen sovnet de
mot all sedvane av på divanen i røkeværelset, og
glad var jeg. Barnekjær er jeg, kom ikke der, men
det er mulig at jeg er for intens i samværet med
dem. Mens de sov benyttet jeg anledningen til å
kjenne efter hvordan det føltes å sitte i dypet av en
lenestol igjen. Røkeværelset på Vinger er verdens
hyggeligste rum. Penger alene har ikke kunnet
skape det. Dempede, gyllenbrune tapeter stemmer
sinnet til ro i samme øieblikk man kommer derinn,
gjør en vemodig-øm og vennlig stemt mot allverden.
Dype stoler av rødt gjeteskinn strekker formelig
sine armer imot en, ferdig til å ta en i favn. Samme
kjærlige sinnelag har gulvteppet, der gir efter for
føttene som en mosebunn.
Rummet er en liten verden for sig, men stengt
er den ikke, bokreolene langs veggene og den store
globus i hjørnet bringer inn et pust fra den store,
store, brokete og vidunderlige verden utenfor. Gjen-
nem svakt gule gardiner siles lyset inn og blir for-
underlig bløtt, og utenfor vinduet står trærne i
silhouett mot himmelen — fint forgrenede henge-
bjerker som et kunstferdig mønster på skiftende
himmelbunn.
Denne eftermiddagen lyste vesthimmelen —tin-
drende grønn som en aquamarin gjennem det sorte
flettverk av grener. Hvem kan holde sig helt nøk-
tern alene i en tusmørk stue med den ville stemning
om sig fra en sluknende vinterdag utenfor? Jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
