Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
beskuelse, og Laurense som nu var kommet litt til
hektene igjen prøvet på de tilstedeværendes anmod-
ning Olgas ring. Ved synet av gullbeltet på sin lille,
knubbete finger blev hun et øieblikk salig drøm-
mende 1 blikket, men det varte bare et øieblikk, så
forlangte Olga den tilbake.
Nu fulgte imidlertid en dramatisk situasjon.
Ringen var ikke til å få av. Laurenses finger
svulmet som en passelig knakkpølse, og jo mere hun
slet og drog i ringen, jo mere svulmet den. For-
skrekkelsen var stor. Olga begynte å gråte, og Lau-
rense fikk hjertebank. Ola fikk fatt i grønnsepe og
smurte på ringen og fingeren, men like lite hjalp
det. Mitt hjerte var virkelig fullt av medlidenhet,
men jeg måtte allikevel smile litt for mig selv. Imens
steg jammeren i kjøkkenet. Olga så et dårlig varsel
i begivenheten, og den ellers så smilende Ola satt
med en høist betenkelig mine. Ulykkeshendelsen
ryktedes inn i stuene, og hele herskapet inklusive
gjestene kom ut for å stå bi med råd og dåd. Men
ringen satt den og vilde ikke av flekken, og Lau-
rense måtte gå tilsengs med hele herligheten, mens
Olga lå en hel natt og tutet over en ringløs finger.
Tidlig neste morgen reiste de til byen og fikk en
gullsmed til å file den av.
Jeg har trøstet Laurense med å fortelle henne at
en forlovelse er omtrent likeså smittsom som skar-
lagensfeber.
Men jeg har ikke fortalt henne at Andreas har
fridd til undertegnede, for da kunde vi risikere både
det ene og det annet, svidd mat og lignende kata-
strofer. Ulykken — frieriet altså — lot sig ikke av-
verge.
Andreas er i den grad gammeldags at han tror
man fremdeles sier det med ord. Forleden søndag
opsøkte han mig i full puss, og man tar ikke på sig
sjeviotsdressen og en plagsom snipp for ingenting.
Ja, så var det det da, om atte jeg kunde tenke mig
— ja, Andreas har bodd på landet i all sin tid så
det var ikke sagt i første vendingen, men sagt blev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
