Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
93
hemmelighetsfull mine, og førte mig gjennem bu-
sker og snar nedover i parken. Jeg gikk på tærne
av bare spenning og ventet minst å finne en død
mann i krattet. Minst! Og så var det ingenting —
ennu, bare en liten helling med pjusket gress og
tornebusker. Men der fantes alltid de første modne
markjordbær, betrodde han mig. Det var forresten
en betroelse jeg satte pris på. Man har som sagt
ikke vært småpike for ingenting og skinnsykt vå-
ket over slike statshemmeligheter som hvor der var
duftende fioler å finne, og hvor de første konvaller
kom og hvor der var det aller, aller beste stedet for
nattfiolen, denne underlige blomst som står der så
likegyldig og uanselig om dagen, men om natten
fyller luften med en berusende vellukt.
Jo, jeg tror nok at jeg kan underskrive Lau-
renses attest om at han er en god gutt, skjønt den
gode gutten er grenseløst lunefull. Av og til er han
som krutt, og hvis man da gjør noe som ikke be-
hager ham, og det gjør man som regel av bare ner-
vøsitet, blir det eksplosjon. Projektiler i form av
skjellsord og det som verre er slynges til alle kan-
ter, og i slike øieblikk er det heller ikke fritt for
at hans egen verdighet går med på kjøpet. Men
andre ganger igjen er han som et lam og vet ikke
det beste han skal gjøre en. Frem fra lommene
kommer dropsposer og chokoladeplater og små rari-
feler.
Han kan også få raptuser da han skal være
kavalérmessig, og da er han hjertelig komisk. Det
er som om han kommer til å tenke på at det å
småkurtisere stuepiken visstnok hører med til en
verdensmanns plikter, og så opvarter han med en
mengde blomstrende komplimenter å la attenhun-
dreogdentid, så overveldende at ikke et noenlunde
fornuftig menneske kan ta dem til sig.
Det er noe sant i det Astrid sa her forleden dag
da de byttet ut en gyngestol i dagligstuen med en
ny stol av nikkelrør: — Far, nu er du det eneste
umoderne møbel her i huset. Fru Bech lo umåtelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
