- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
95

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

95

sier: Et menneske oplever mange vårer, men bare
én VÅR.

Undres om dette er min VÅR med store bok-
staver? Aldri har jeg sett den skjønnere, aldri har
jeg oplevet naturen så intenst som iår. Hver aften
synes jeg det er et enormt tiltak å gå og legge sig.
Tiden flyr fort nok allikevel om jeg ikke skal sove
den bort. Det er lyset som gjør det, dette herlige,
nordiske lyset. Nu er det andre folks tur til å se
på globusen, nu kan de med god grunn peke på den
lange votten der oppe på hellingen mot polen og si:
eia, var vi der.

April, april er som pigernes smil, står det i Lau-
renses poesialbum, som stadig er den kilde hvorav
jeg øser. Annenhver dag har vi regn og solskinn.
Aprilregnet er likesom så vennligsinnet i motsetning
til høstregnet, og så er det jo «gull for landet», som
far sier hvert år når jeg begynner å beklage mig.

Betingelsene for de store oplevelser er ikke
egentlig tilstede for en stuepike som må henge i fra
7 morgen til %9 aften, ikke som for en turist i det
glade Paris, nei. Men det hender da at det hender
litt. Nu har f. eks. Diana nettop fått hvalper, og
de er aldeles fortryllende. Kalver får vi støtt, men
slakteren henter dem omtrent like fort som de kom-
mer. Snart skal kuene slippes på skogen, jeg vet
ikke om det kan interessere dig.

Som Kirsten Giftekniv gjør jeg det ganske godt.
Det gjelder her som med alt annet å henge i og
ikke sky egen opofrelse. To ganger har jeg nu tra-
vet med Laurense til møter i ungdomslaget, og hå-
per snart at de to unge kan klare sig på egen hånd.
I mai blir det årsfest, hvis vakkert vær i det fri,
hvis regn i lokalet, og jeg tror en årsfest med
wienerbrød, kaffe, brus og feststemning kan virke
befordrende på deres unge kjærlighet. I anledning
anledningen syr hun sig ny musselinskjole, lilla i
bunnen med store gule blomster. Sydamen heter
frøken Svingen, Olene Svingen, som vil det hun
vil, fast besluttet på å bekjempe alle moderne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free