- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
98

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

petitartiklene på annen side. Og til slutt tar hun
sats og kaster sig ut i de politiske telegrammer —
men om hun kommer igjennem dem er mere enn
tvilsomt.

Nu for tiden henger hun på kjøkkenet bestan-
dig, og vi krysser klinger med vekslende hell. Hen-
nes hjerte er med i spillet, forsåvidt som hun liker
monsieur Frigård svært godt og vilde like ham ennu
bedre om han ikke hadde vært chauffør. Og under-
tiden sammensverger de sig alle mot stakkars
gamle Helga. Forleden dag bilte Frigård godseier
Bech og frue inn til byen. De to sistnevnte skulde
være der inne i flere dager, men Frigård skulde
komme tilbake om kvelden, og det var avtale at
jeg skulde møte ham på hjemveien. Hvordan de
andre hadde fått greie på dette skjønner jeg ikke,
men nok av det, da jeg står på mitt værelse om
aftenen og trekker i den røde habitten, hører jeg
plutselig at nøklen blir dreiet rundt på utsiden av
døren.

Fnisen og kvalte latterutbrudd i det fjerne for-
talte tydelig nok situasjonen.

Da jeg forgjeves hadde bedt og bønnfalt de sam-
mensvorne om å lukke op, begynte jeg å se mig om
efter en annen utvei og fant den meget snart. Man
har jo ikke sittet tiden bort på kino for ingenting.
Raskt slynget jeg et laken rundt vindusposten og
med hjertet i halsen — jeg skryter ikke uten det
er nødvendig — firet jeg mig ned så langt jeg kunde,
og hoppet ned på altanen utenfor Bechs sovevæ-
relse. En strek i regningen var det jo at altandø-
ren var låst. Altså måtte jeg over rekken og videre
nedover en av søilene på hovedverandaen, noe som
hverken min røde kåpe eller den hvitmalte søllen
hadde godt av. Det var i grunnen vanskelig også,
og jeg vil ikke anbefale noen å bruke den veien uten
i ytterste nød. Men ned kom jeg da, og jeg nød
virkelig situasjonen da jeg slentret inn i kjøkkenet,
hvor samtalen dreide sig om hvorvidt jeg skulde
slippes løs eller ei. Såvidt jeg kunde forstå hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free